Ekspertgrupperapporten Et jevnere utdanningsløp

Utdanningsforbundet vil i dette høringssvaret først presentere noen overordnede perspektiver og generelle betraktninger knyttet til finansierings- og ressurssituasjonen i barnehage- og skolesektoren, samt til betydningen barnehagen, skolen og SFO tillegges for å skape sosial utjevning og sosial mobilitet.

Overordnede perspektiver og generelle betraktninger

Utdanningsforbundet arbeider for et sterkt offentlig utdanningssystem, der nasjonale myndigheter har det overordnede ansvaret for hele sektoren. Få land har lavere sosial ulikhet enn Norge, og gratis tilgjengelig utdanning for alle, uavhengig av kulturell bakgrunn, økonomisk evne, kjønn og geografi, er en av bærebjelkene i den norske velferdsstaten. Å motvirke ulikhet, og å sikre alle tilgang til gode fellesskapsløsninger, er avgjørende for å opprettholde befolkningens tillit til hverandre og demokratiet. Utdanningsforbundet er derfor bekymret for manglende investeringer i utdanningssektoren, fordi mangel på tilstrekkelig og kompetent bemanning i landets barnehager og skoler vanskeliggjør arbeidet med å gi alle barn og unge, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger, den utdanningen de har krav på.

Om finansiering og fordeling av ressurser til barnehage og skole

En del av ekspertgruppens formål var å gi en helhetlig vurdering av den statlige og kommunale ressursbruken i hele utdanningssektoren. Selv om gruppen beskriver fordelingen av ressurser til barnehage og skole, og peker på økt ressursinnsats som et viktig virkemiddel for sosial utjevning, savner Utdanningsforbundet en grundigere diskusjon om i hvilken grad finansieringssystemet for kommunene legger godt nok til rette for slik utjevning.

Kostnadsnøklene i dagens inntektssystem er ment å sørge for utjevning mellom kommuner med ulike utgiftsbehov, men kostnadsnøkkelen for grunnskolen tar i liten grad hensyn til at ressursbehovet til spesialundervisning, tilpasset opplæring, intensivopplæring og lignende er ulikt i landets kommuner. Kostnadsnøkkelen for barnehagen, er på sin side innrettet slik at kommuner med mange høyt utdannede innbyggere får et relativt høyere rammetilskudd, noe som neppe kan sies å understøtte et ønske om sosial utjevning. I tillegg vanskeliggjør dagens finansieringssystem for private barnehager forsøk på å styrke ressursinnsatsen i levekårsutsatte områder, da kravet om likebehandling gjør at en satsing i utvalgte barnehager også vil medføre økt tilskudd til samtlige private barnehager i kommunen.

Les mer: vår høringsuttalelse (pdf, 184 kB)