Kraftig nedgang i elevenes fravær

Fraværet blant videregåendeelever faller.  Foto: Therese Borge

– Veldig gledelig at elevene er mer til stede, sier Handal, etter at antall fraværsdager i videregående har falt med 40 prosent.

Publisert 05.07.2017

Nye tall fra Utdanningsdirektoratet viser en nedgang i antall fraværsdager på 40 prosent, sammenliknet med forrige skoleår. Nedgangen i timefraværet er på 33 prosent. Fraværet har gått mest ned blant elever på yrkesfag, og yrkesfagselever har nå mindre fravær enn elever på studieforberedende.

Utdanningsdirektoratet: Foreløpige fraværstall etter skoleåret 2016/2017

– Økt nærvær er en veldig god nyhet! Dette er en stor og positiv endring, sier Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal.

– Det er viktig at alle elever er til stede på skolen. Det er avgjørende ikke bare for faglige prestasjoner, men også for klassemiljøet og for elevenes danning og sosiale utvikling innenfor fellesskapet på skolen, sier han.

Fraværsgrensen

I august 2016 innførte Regjeringen en fraværsgrense i videregående opplæring. Utdanningsforbundet støttet innføringen av en slik grense, under visse forutsetninger.

Handal understreker at det er noe usikkerhet knyttet til tallene som ble lagt fram i dag, fordi tallene er foreløpige, og fordi ordningen er såpass ny og det er ulik praksis for fraværsføring og rapportering.

– Vi får tilbakemelding fra våre medlemmer om at fraværsgrensen stort sett har fungert bra. Likevel er det mye som kan bli bedre, både i regelverket og i praktiseringen. For eksempel har mange fylker for dårlige systemer for registrering og administrering av fravær og elevvarsler, noe som fører til unødvendig byråkrati. Dette må bli bedre, sier Handal og legger til:

– Vi ser også fram til å høre konklusjonene fra følgeforskningen.

Erfaringene med ordningen skal, slik Utdanningsforbundet anbefalte, oppsummeres etter tre år.

Mindre frafall?

De ferske tallene fra Utdanningsdirektoratet viser også en liten nedgang – fra 4,2 til 4,0 – i andelen elever som slutter i løpet av skoleåret. I tillegg er det en marginal reduksjon i andelen elever som ikke fikk vurdering med karakter i et eller flere fag: fra 3,2 forrige skoleår til 3,1 prosent i skoleåret som nettopp er avsluttet.

– Det er positivt at tallene ser ut til å gå i riktig retning. Samtidig er disse endringene så små at vi ikke kan tolke for mye inn i dem, sier Handal.

Fraværsgrensen har nå virket i ett år. Andelen som gjennomfører videregående opplæring blir imidlertid ikke målt før fem år etter at eleven begynte i første klasse i videregående. Derfor trengs det mer tid før vi kan si noe om hva slags innvirkning fraværsgrensen  har på frafall.

Ingen hvilepute

Handal er opptatt av at fraværsgrensen i seg selv ikke vil endre liv.

– Vi må huske at det bak disse tallene skjuler seg enkeltelever med svært ulike liv og historier. Fraværsgrensen må ikke bli en hvilepute for politikere som vil fremstå som handlekraftige. Skal alle elever virkelig ha en mulighet til å gjennomføre og ha utbytte av utdanningen sin må det satses på en flere ulike tiltak.

Han peker på at for mange elever går i store klasser, mangler læreplass, undervises av ukvalifiserte eller opplever en skolehverdag der det ikke er mulig å få variert undervisning.

– I arbeidet for å fremme nærvær er det mange tiltak vi må jobbe med, både i skolen og i politikken. For eksempel trengs det et større lag rundt eleven. Andre yrkesgrupper, med annen kompetanse enn lærerne, må i større grad inn i skolen for å støtte elevene.