Valg og tillit

Terje Skyvulstad, 1. nestleder i Utdanningsforbundet, Fotograf: Stig Weston

Politiske tema får økt betydning når de får konfliktlinjene fram.

Publisert 08.09.2017

Stortingsvalget nærmer seg. I skrivende stund er spenningen stor. Meningsmålingene tyder på et nesten dødt løp. De mest interessante bevegelsene ser ut til å være innenfor de to blokkene. Høyre styrker seg på den blå siden, mens sentrumspartiene og Frp taper eller står stille. Arbeiderpartiet svekkes kraftig på den røde siden. Der er det Sp, samt SV, MDG og Rødt som er i vekst.

Noen politiske tema ser ut til å ha påvirket mer enn andre. Kommune- og regionsreformen har vekket motstand mot sentralisering og overstyring. Ulvedebatten fra i vinter har satt spor i de regionene der den har størst aktualitet. Innvandringsspørsmål spiller inn for noen, programmessig løftet fram av Frp, som gjerne spiller dette kortet i valgkamptider. I år koples dette også, av en til dels solospillende innvandringsminister, til nylige terrorhandlinger i vår verdensdel og til påståtte feilgrep i vårt naboland Sverige. Arbeidslivsspørsmålene ser ut til å spille en mindre rolle enn mange trodde på forhånd. Det henger sammen med at den økonomiske utviklingen ikke oppleves som krisepreget. Tvert imot har mange stor tillit til utsiktene på det økonomiske området.

Politiske tema får økt betydning når de får konfliktlinjene fram. Utdanning er i utgangspunktet det viktigste temaet for svært mange velgere, noe som nylig ble bekreftet i en meningsmåling for NRK. Men hittil i denne valgkampen har ikke utdanningspolitikk skapt overskrifter i form av skarpe konfliktlinjer. Heller ikke etter at Arbeiderpartiet la fram sitt skoleløfte, har dette endret seg i særlig grad. Vår klare hovedprioritering i dette valget er satsing på norm for lærertetthet i barnehage og skole, å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere i hele utdanningsløpet. Vi gjør det vi kan for at dette skal løftes i valgkampen og for at partienes stillingtagen til dette skal bety noe for velgerne. Det gjenstår å se hva det resulterer i.

Stortingsvalget, inkludert valgkampen, er det norske demokratiets flotteste stund. Vi vet det handler om viktige veivalg. Vi har alle våre preferanser og forhåpninger, som ikke er de samme. Når stemmene er talt opp vil noen juble, mens andre må se nederlaget i øynene. Kanskje blir det regjeringsskifte. Da vil vi få se et vakkert skue. Taperne som ønsker de som skal overta velkommen, leverer nøkler, blomster og ønsker dem lykke til. Vinnerne som smilende tar imot, men som også takker de som går av for den innsatsen de har gjort på folkets vegne.

Det handler om tillit. Vi er spente på mye foran dette valget. Men vi har alle tillit til at det vil gå rett for seg. De som får folkets flertall, får også makten. Vi har også tillit til begge våre statsministerkandidater, at de er sanne demokrater, respekterer folket og demokratiets spilleregler. Denne grunnleggende tilliten er en kolossal verdi. For oss lærere er dette av særlig betydning, fordi vesentlige deler av barnehagenes og skolenes samfunnsoppdrag nettopp handler om å bidra til at nye generasjoner tar demokratiet i bruk, videreutvikler det og styrker det.

Valgdeltakelse er ingen selvfølge. Det må oppleves som meningsfullt. Læreres innsats er ikke tilstrekkelig. Politikerne må også ta ansvar. De må opptre på en måte som gir folket en ekte opplevelse av at engasjement nytter. De må lytte og være opptatte av den virkeligheten befolkningen står i. Mange lærere, foreldre og elever har ytret seg om hva som er viktig for at alle elever skal bli sett og få mulighet til å realisere sine styrker. Mitt håp er at det også skal bety noe når stemmene slippes i valgurnene. Godt valg!

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 14/2017.

Signert

Terje Skyvulstad

1. nestleder