Bred og helhetlig tilnærming til utdanning

Lærere utdanner og danner nye generasjoner, og former framtidens samfunn. Målet for lærergjerningen er å utdanne og utvikle hele og trygge mennesker, der alle har en plass i fellesskapet. Dette krever en anerkjennelse av barndoms- og ungdomstidens egenverdi. Barnehagen, skolen og lærerutdanningene må stimulere til skaperkraft og glede.

Lærerutdanningene utdanner framtidens profesjonsutøvere og må bygge sin virksomhet på verdigrunnlaget i formålsparagrafene for barnehage og skole, og på Lærerprofesjonens etiske plattform.

Utdanningsforbundet skal føre an i debatten om hva som er god utdanning. Vi skal løfte fram og forsvare det brede samfunnsmandatet, og vise bredden, dybden og sammenhengen i fag- og kunnskapsområder. Utdanning er lek, læring, utvikling, omsorg, trivsel og danning.

Utdanningsforbundet skal arbeide for at leken får en større plass i skolen, med særlig vektlegging av de første skoleårene. En mer praktisk og variert skole vil fremme elevenes motivasjon, mestring, læring og utvikling på en bedre måte. Praktiske og estetiske fag må få bedre rammevilkår og en mer sentral plass i grunnskolen, og programfagene på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene må styrkes.

Lærerne skal på faglig grunnlag kunne velge arbeidsmåter, og vurderingsformer, inkludert omfanget av vurdering. Det primære formålet med vurderingsarbeidet er å støtte opp under læring og utvikling og å videreutvikle pedagogisk praksis. Derfor kan vurderingsarbeidet ikke være underlagt behovene til forskning og heller ikke tilpasses ønsket om politisk styring og kontroll.

Vurderingspraksis i barnehage og skole må være i tråd med overordnet formål og verdier og det profesjonelle skjønnet til lærerne. Lærerne må få tilstrekkelig tid til vurderingsarbeid individuelt og i profesjonsfellesskap. Dette må sikres gjennom godt lokalt partssamarbeid. I tillegg må lokale og nasjonale utdanningsmyndigheter legge bedre til rette for nødvendig kompetanseheving, og vurderingskompetanse må prioriteres høyere i lærerutdanningene.

Lærerprofesjonen må ha en sentral rolle i den videre utviklingen av vurderingsordninger. Sluttvurdering i skolen bør bestå av ulike vurderingsformer, der eksamen inngår som supplement til standpunktvurderingen. Det er nødvendig å videreutvikle standpunktvurdering og eksamen, samt eventuelle andre former for sluttvurdering, slik at de samlet sett gir en helhetlig vurdering av eleven og utfyller hverandre på bedre vis enn i dag. God og forsvarlig vurdering avhenger av lærere med godkjent lærerutdanning som oppfyller minstekravene til kompetanse i faget. Sensorene må få betraktelig bedre vilkår for å løse oppdraget sitt og bedre mulighet for faglig kompetanseheving og samarbeid. Sensorer til sentralt gitt eksamen må få obligatorisk opplæring i sensorarbeidet.

Kunstig intelligens bidrar til at vurdering er mer utfordrende enn tidligere. Utdanningsforbundet må utvikle en helhetlig politikk for kunstig intelligens som gir felles retningslinjer og støtte for profesjonens bruk av kunstig intelligens i hele utdanningsløpet.

Vurderingene til lærerne skal baseres på faglige kriterier og profesjonelt skjønn og må være skjermet fra utidig ekstern påvirkning, inkludert pålegg om hvilke vurderingsformer som skal benyttes. Utdanningsforbundet bør initiere diskusjoner om dagens karakterskala og ordning for utregning av poengsum på vitnemålet er gode nok verktøy i lærings- og vurderingsarbeidet, eller om de først og fremst er tilpasset rangering av elevene.

Utdanningsforbundet skal arbeide for gode overganger mellom de ulike nivåene i utdannings­systemet. Overgangen mellom barnehage og skole er spesielt viktig. Utdanningsforbundet skal arbeide for at det beste fra både barnehage og skole blir ivaretatt, med særlig vektlegging av å sikre gode rammer for barns lek.

Tydelige roller og sterke profesjonsfellesskap

Utdanningsforbundet skal arbeide for å bygge sterke profesjonsfellesskap der ledere, lærere og støttesystem sammen tar et ansvar for egen faglig utvikling og profesjonalisering. Ledere og lærere er del av det samme profesjonsfellesskapet. De har den samme kunnskapsbasen og et felles oppdrag: å bidra til lek, læring, utvikling og dannelse for barn, unge og voksne. Rollene er imidlertid ulike, og lederne har et særlig ansvar i prosesser som bidrar til profesjonalisering og utvikling av den pedagogiske praksisen. Utdanningsforbundet vil arbeide for at medlemmene får en større arena for å drøfte faglige spørsmål og utvikle innholdet i barnehage, skole og i lærerutdanningene. Fagnettverk er en del av dette. Vi vil gjøre profesjonen bedre rustet til å delta i profesjonsfaglige diskusjoner og utviklingsarbeid på arbeidsplassene, og til dialog med lokale og nasjonale utdanningsmyndigheter.

Læreryrket handler dypest sett om å myndiggjøre barn, unge og voksne. Lærere må se det enkelte mennesket, og legge til rette for at hver og en finner sin plass i fellesskapet. Dette fordrer at lærere og ledere har et profesjonelt handlingsrom. Alle lærere og ledere skal inngå i et profesjonsfellesskap som bygger på erfaring og et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag.

Lærerutdanningene er viktige institusjoner for forskning og utvikling av kunnskap om hva som er god utdanning, hva som er god læring og hva som skal til for å bli en god lærer. Lærerutdanningene er derfor avgjørende for all annen utdanning.

Utdanningsforbundet mener at lærerprofesjonen skal spille en sentral rolle i å velge ut, evaluere og videreutvikle læremidler, læringsplattformer, skoleadministrative systemer og andre IT-systemer og pedagogiske programmer. Alle elever må sikres tilgang til tilstrekkelige og oppdaterte læremidler i alle fag. Ny teknologi må tas i bruk på utdanningens premisser og støtte opp under verdigrunnlaget og det overordnede formålet for barnehage, skole og høyere utdanning. Det er muligheten til pedagogisk utvikling i tråd med profesjonens faglige og etiske skjønn som skal være drivkraften i innføringen av ny teknologi og ikke kommersielle interesser eller mulighet for innsparinger.

Utdanningsforbundet må holde fast ved at samspillet mellom lærere og barn, unge og voksne skal være grunnpilaren i utdanningssystemet. Ny teknologi må aldri legitimere en svekkelse av hvordan barn, unge og voksne blir møtt av lærere, men må tvert imot bidra til at lærere får mer tid til å følge opp den enkelte. Lærere, ledere og støttesystem har en spesielt viktig rolle i arbeidet med å sikre at dette skjer. Det krever at de får tilbud om relevant etter- og videreutdanning som styrker den profesjonsfaglige digitale kompetansen. Dette forutsetter at lærerutdannerne har tilstrekkelig profesjonsfaglig digital kompetanse. Personvernet til den enkelte må ivaretas ved bruk av digitale læremidler, verktøy og systemer.

For å sikre et godt og likeverdig tilbud for alle elever i skolefritidsordningen (SFO/AKS), uavhengig av elevenes forutsetninger og behov for tilrettelegging, må det innføres nasjonale krav til bemanning og til pedagogisk kompetanse i personalet. Innholdet i tilbudet må bygge på og støtte opp under rammeplan for skolefritidsordningen, slik at barnas behov for fritid og lek ivaretas.

God utdanning i barnehage, skole og på universitet og høgskoler forutsetter god ledelse, i samsvar med samfunnsmandatet og Lærerprofesjonens etiske plattform. Ledere må være tett på lærerne og kjernevirksomheten. Utdanningsforbundet mener at ledere skal ha lærerutdanning, lærererfaring og god ledelsesfaglig kompetanse. De må i tillegg ha rammer som gir muligheter for pedagogisk ledelse og rom for utøvelse av profesjonelt skjønn.

Både ledere og lærere har et særskilt ansvar for å integrere og inkludere nyankomne på alle nivå i utdanningssystemet. Alle som trenger det, må sikres rett til særskilt språkopplæring. Vi vil arbeide for at barn, unge og voksne med minoritetsspråklig bakgrunn skal få et likeverdig opplæringstilbud. Lærerprofesjonen må være særlig oppmerksom på utfordringene knyttet til enslige mindreårige flyktninger.

Etisk forsvarlig praksis

Lærerprofesjonens etiske plattform er et uttrykk for våre grunnleggende verdier og vårt etiske ansvar overfor barn, unge og voksne. Utdanningsforbundet ønsker en sterk og åpen profesjon, som deltar i samfunnsdebatten og stiller tydelige krav til myndighetene når det er nødvendig. Lærere har rett og plikt til å varsle når barn, unge og voksne ikke får oppfylt sin rett til et godt leke- og læringsmiljø. Profesjonsetiske perspektiv må være en del av pedagogiske, didaktiske og faglige diskusjoner på arbeidsplassene. Slik ruster vi tillitsvalgte og medlemmer i arbeidet for en etisk forsvarlig praksis.

Utdanningsforbundet ser alvorlig på at stadig flere barn og unge opplever uforholdsmessig stress og press knyttet til skolen og til vurdering. Vi ønsker å ta en lederrolle i diskusjonene om systemiske årsaker til skolestress. Målorientering og oppmerksomhet rundt læringsresultater må tones ned og gi større plass til det formative vurderingsarbeidet. Vurderingspraksis må være tilpasset alder og utvikling hos elevene og ha trygghet, trivsel og mestring som viktige mål. Elevene skal oppleve aksept for å prøve og feile uten å få en følelse av at de aldri blir gode nok. Samtidig skal Utdanningsforbundet diskutere om bruken av skoleresultater til rangering og selektering for videre utdanning og arbeidsliv går på bekostning av skolens oppdrag og gjør det vanskeligere å møte elevene med tillit, respekt og krav. Inntaksordninger til videregående opplæring må ikke bidra til unødig karakterpress og stress for elevene.

Utdanningsforbundet skal fortsatt ha profesjonsetikk som en del av arbeidet med politikk- og profesjonsutvikling.

Lærerrollen

Det er bare læreren som kombinerer faglig og teoretisk innsikt med praktisk erfaring i å planlegge, lede og vurdere lek og læringsprosesser for barn, unge og voksne. Derfor er det bare lærere med lærerutdanning som skal ha dette ansvaret.

Utdanningsforbundet skal ta et særlig ansvar for å løfte fram vårt samfunnsmandat om å fremme lek, læring, utvikling og danning i barnehage og skole. Lærerprofesjonen skal ha en særskilt rolle i å sikre en hensiktsmessig og forsvarlig avklaring av hvilke oppgaver profesjonen har ansvar for, og hvilke oppgaver ledere og lærere trenger støtte fra andre yrkesgrupper for å løse. Utdanningsforbundet skal arbeide for at denne avklaringen skjer gjennom partssamarbeid, samarbeid med de andre yrkesgruppene i det lokale arbeidsfellesskapet og innenfor gjeldende lov- og avtaleverk. Lærerne skal ikke påta seg oppgaver som tilhører andre yrkesgruppers fag- og kompetansefelt.

Barnehagens og skolens oppdrag er mangfoldig, og kan bare løses dersom ledere og lærere har profesjonelt handlingsrom og mulighet for skjønnsutøvelse. Gode relasjoner og tillit mellom barnehagebarn, elev, lærling og lærer er grunnlaget for all læring. Dette krever tilstrekkelig bemanning, tid og fysisk tilstedeværelse av lærer i barnehagen og skolen.

Kontaktlæreren har et særlig ansvar for oppfølgingen av både enkeltelever og av klassen som helhet. Kompleksiteten og omfanget av oppgaver har endret seg betraktelig de siste årene med flere krav til hva rollen skal omfatte, uten at rammene og ressursene har endret seg. Kontaktlærere må sikres nok tid til å utføre arbeidet, uten at nye oppgaver legges til.

Laget rundt barnehagebarn, elever og voksne i utdanning

Det er behov for et godt lag rundt barnehagebarn, elever, lærlinger og voksne i utdanning, som sammen ivaretar deres faglige, sosiale, fysiske og psykiske behov på en god måte.

Alle barn, unge og voksne i utdanning skal oppleve tilhørighet i et trygt og godt psykososialt miljø. Dette ligger i kjernen av lærerkompetansen. Læreren trenger likevel støtte fra andre yrkesgrupper både i og utenfor egen barnehage og skole for å kunne ivareta sitt ansvar til det beste for barn, unge og voksne. Tilgangen på en slik støtte krever barnehage- og skolefaglig kompetanse på eiernivå og gode økonomiske rammevilkår. Ressursene må i større grad enn i dag følge ansvaret.

Ledere, lærere og andre ansatte i den enkelte barnehage og skole er kontaktlærerens og den pedagogiske lederens nærmeste støttespillere i oppfølgingen av alle barnehagebarn og elever. Denne oppfølgingen er blant annet avhengig av at det spesialpedagogiske, helsefaglige og sosialpedagogiske tilbudet i barnehagen og skolen styrkes. Denne styrkingen må komme i tillegg til bemannings- og lærernormene. Flere lærere i barnehage og skole må ha spesialpedagogisk kompetanse. Rådgivningstjenesten må styrkes og dens ulike funksjoner må synliggjøres. Voksne elever skal ha rett til å motta rådgivning på lik linje med barn og ungdom.

Barnehagebarn, elever, lærlinger og voksne i utdanning som har behov for støtte og tiltak gjennom et mer spesialisert støttesystem, må sikres dette. Et funksjonelt støttesystem krever tilstrekkelig kompetanse og bemanning innenfor de ulike tjenestene, og samordning og samarbeid på tvers av tjenesteområder og sektorer. Utdanningsforbundet vil arbeide for betydelige strukturelle og finansielle endringer i støttesystemet, med mål om at alle med behov for slik oppfølging skal få tilgang på rask og kompetent hjelp tilpasset den enkeltes behov.

Den pedagogisk-psykologiske tjenesten, PP-tjenesten, har en viktig posisjon i det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet. En faglig uavhengig og tilgjengelig PP-tjeneste krever gode økonomiske rammevilkår, samt lovfestede krav til kompetanse og bemanning. En styrking av PP-tjenesten krever også gode ordninger for kompetanseutvikling som ivaretar hele bredden i mandatet.

Politiske mål om å redusere individuelt tilrettelagt opplæring til fordel for ordinær tilpasset opplæring eller organisering av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, må ikke svekke de individuelle rettighetene til barn, unge og voksne. Utdanningsforbundet skal arbeide for en bedre og mer systematisk oppfølging av enkeltvedtak om individuell tilrettelegging for barn, unge og voksne, for å sikre at disse rettighetene blir oppfylt.

God lærerutdanning

Å være lærer innebærer et stort ansvar. Lærerutdanningene legger grunnlaget for, og videreutvikler lærernes profesjonsutøvelse og -forståelse. Derfor er lærerutdanningene avgjørende for utviklingen av profesjonen. Innholdet i og organiseringen av lærerutdanningene, er som en følge av dette, et viktig anliggende for Utdanningsforbundet.

I framtiden vil de fleste lærere ha mastergrad. Det skal være tilbud om mastergrader innenfor alle fag- og kunnskapsområder. Lærerutdanningsprogrammer på bachelornivå må være innrettet slik at studentene kan gå videre fra en bachelorgrad til en mastergrad, og også kvalifisere seg for studier på doktorgradsnivå. For å tydeliggjøre hva som er godkjente lærerutdanninger, vil Utdanningsforbundet utrede om det bør opprettes nye akademiske grader med tittel. Kvalitet i lærerutdanningene forutsetter nasjonale rammeplaner som bidrar til at alle lærerstudenter gjennom utdanningen får en grunnleggende felles profesjonskompetanse. Utdanningsforbundet skal arbeide for å videreutvikle de profesjonsfaglige elementene, styrke de praktiske og estetiske fagene, den faglige kjernen og bredden i lærerutdanningene og relevansen for yrkesutøvelse. Det er avgjørende at Utdanningsforbundet er til stede på de lokale og nasjonale arenaer der beslutninger om lærerutdanning fattes, og deltar aktivt i evaluering av lærerutdanningene. Flere beslutninger tas lokalt, og Utdanningsforbundet må derfor arbeide for økt medbestemmelse og innflytelse på dette nivået.

En god lærerutdanning skal være praksisnær og bygge på forskning og utviklingsarbeid innenfor alle fag- og kunnskapsområder. Pedagogikk og praksis må ha en tydelig plass, og danningsperspektivet og profesjonsetikken må stå sentralt i utdanningen av ansvarlige og selvstendige lærere. Det må inngås forpliktende avtaler og legges til rette for samarbeid mellom praksislærere og lærerutdannere for å videreutvikle og forbedre studentenes praksisopplæring og gjøre den til en integrert del av lærerutdanningen. Studenter i praksis bør ikke inngå i grunnbemanningen mens de er i praksis. Studentene har rett til veiledet og vurdert praksis av kvalifiserte veiledere, både av lærerutdannere fra praksis og lærerutdannere fra studiestedet. Studentene må tidlig i studiet få kunnskap om vitenskapsteori og metode, og bruk av relevant forsknings- og utviklingsarbeid. De må inviteres inn i kritisk refleksjon over praksis og over forskningens kvalitet og relevans for læringsarbeidet. Dette krever at lærerutdannerne har rett og plikt til å arbeide med forskning og utviklingsarbeid innenfor utdanningsfeltet, og rett til å kvalifisere seg for opprykk til høyere stillinger.

Partnerskapsavtaler som bygger på et likeverdig samarbeid mellom praksisfeltet og lærerutdanningene er avgjørende for gode lærerutdanninger og skole- og barnehageutvikling. Det må avsettes tid for å utvikle relasjoner, felles verdier og gjensidig tillit mellom faglærere, praksislærere og lærerstudenter. For at partnerskapet skal lykkes må det også avsettes tid til samarbeid.

En god lærerutdanning forutsetter at vi har gode lærerutdannere med solid faglig, didaktisk og pedagogisk kompetanse, og god kunnskap om lærerprofesjonens arbeid. For å sikre profesjonsperspektivet er det viktig at minst halvparten av lærerutdannerne har erfaring fra norsk barnehage eller skole. Det må legges til rette for og forventes at lærerutdannere skal hospitere jevnlig i barnehage eller skole. Forsknings- og utviklingsarbeidet som utføres i lærerutdanningene må ha relevans for lærerutdanningene og for praksisfeltet.

Utdanningsforbundet vil samarbeide med sentrale myndigheter for å redusere frafall i høyere utdanning.

Utdanningsforbundet vil arbeide for å sikre tilbud om lærerutdanning i hele landet, at fagtilbudet er bredt og holder høy kvalitet. Desentraliserte utdanningstilbud med geografisk spredning er nødvendig for å bygge kompetanse i regionene, øke rekrutteringen til yrket og for å hindre lærermangel. Samlings- og nettbaserte lærerutdanninger skal ha overvekt av fysisk oppmøte for å sikre profesjonsfaglig kompetanse. En styrking av basisfinansiering er nødvendig for å sikre kvalitet i høyere utdanning, forskning og utviklingsarbeid. Utdanningsforbundet skal jobbe for fullfinansiering av lærerutdanningene, inkludert praksisstudiet.

Majoritetsbefolkningens kunnskap om samer og nasjonale minoriteter er en forutsetning for forsoning. Kommende lærere må ha kunnskap om kvenske, skogfinske og samiske perspektiver, erfaringer og historie, samt strukturelle konsekvenser av fornorskningspolitikken. Kunnskap om, og synliggjøring av, nasjonale minoriteter og urfolk må være en sentral del av alle lærerutdanninger. Dette er vesentlig for at skoler og barnehager skal være et sted for revitalisering av kvensk og samiske språk og kultur.

Rett til lærerutdannede lærere

Alle barn, unge og voksne skal ha rett til lærerutdannede lærere, uavhengig av hvor de bor, hvilket morsmål de har, eller hvor i utdanningsløpet de er. Utdanningsforbundet krever at alle elever får oppfylt sin rett til undervisning av lærerutdannede lærere i tråd med opplæringslovens minstetimetall. Utdanningssektoren har store rekrutteringsutfordringer, og disse kan ikke løses gjennom snarveier til lærerkompetanse. Prinsippet om likeverdig opplæring svekkes dersom ikke opplæringen gis av lærerutdannede lærere. Utdanningsforbundet vil arbeide for at bruken av personer uten lærerutdanning og dispensasjoner fra utdanningskravene blir innskjerpet i lov- og regelverk. Det skal være tydelige kompetansekrav på alle nivå i utdanningen. Endring i kompetansekrav må ikke gjøres gjeldende for lærere som allerede har godkjent lærerutdanning.

Utdanningsforbundet ønsker vern av lærertittelen. Et vern av lærertittelen kan medvirke til at bare personer med fullført og bestått lærerutdanning kan kalle seg lærere, og kan utøve læreryrket. Det er behov for en videre utredning av hvordan et vern av yrkestittelen for lærere i barnehage, skole og voksenopplæring kan sikres gjennom mulige ordninger. Både prosessen og eventuelle ordninger må sikre god involvering og forankring i organisasjonen, og må ha legitimitet i lærerprofesjonen.

Rekruttering av lærere for barn med samisk som morsmål er viktig. Mangel på samiskspråklige lærere truer undervisningstilbudet, men det truer også eksistensen til samiske språk.

Kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet

Alle nyutdannede lærere skal motta veiledning fra kvalifiserte veiledere. Nytilsatte ledere skal få tilbud om veiledning av erfarne ledere. Det må settes av tid til veiledningen, både for de som veileder, nyutdannede lærere og nytilsatte ledere.

Utdanningsforbundet mener at videreutdanning i hele yrkesløpet er et viktig bidrag for å styrke profesjonen. Nasjonale myndigheter skal legge til rette for videreutdanning som dekker bredden av fag- og kunnskapsområder, og som når alle profesjonsutøvere.

Etterutdanning skal være en rett og plikt for alle og ivareta nødvendig faglig oppdatering, både for den enkelte lærer og for kollegiet. Lærerprofesjonen, både ledere og lærere, skal ha en aktiv rolle i å definere behov og vurdere hvilke kompetansetiltak som skal gjennomføres i kommuner og fylkeskommuner. Skole- og barnehageeiere må oppfylle sitt ansvar for å kartlegge kompetansebehov og legge til rette for at alle profesjonsutøvere får nødvendig etter- og videreutdanning. Dette inkluderer å sikre at lærere med utdanning og yrkesbakgrunn fra andre land raskest mulig får nødvendig kompletterende utdanning for å bli godkjent som lærer i Norge.

Alle etter- og videreutdanningstilbud må utformes gjennom samarbeid mellom lærerutdanningsmiljøene, profesjonen, arbeidslivet og myndighetene.

Utdanningsforbundet skal bidra til å styrke den praksisnære forskningen. Nær sammenheng mellom praksisfeltet og utdanningsforskning er viktig for at forskning oppleves som relevant. Det krever at profesjonen blir involvert i forsknings- og utviklingsarbeid. Gode muligheter for forsknings- og utviklingsarbeid kan bidra til å rekruttere flere lærerutdannere. Praksisnær forskning må sikres grunnfinansiering og ikke være anbuds- eller konkurranseavhengig. Utdanningssystemet trenger flere lærere med doktorgrad. Videreutvikling av vårt nettsted Utdanningsforskning.no skal bidra til at profesjonens arbeid i større grad bygger på profesjonelt skjønn, erfaring, fagkunnskap og forskning.

Prinsipper for styring av utdanningssektoren

Nasjonal og lokal styring av utdanning må ha som formål å fremme likeverdig opplæring innenfor det brede samfunnsmandatet. Tillitsbasert styring og ledelse skal støtte opp under profesjonens etiske og faglige handlingsrom, og må bygge på den norske arbeidslivsmodellen.

Profesjonsfaglig innflytelse utøves gjennom medbestemmelse, direkte medvirkning, andre former for formelt og uformelt partssamarbeid, samt politisk påvirkningsarbeid på alle nivå.

Offentlig utdanning trenger solide, forutsigbare rammebetingelser gjennom nasjonal styring av finansieringen, tydelige krav i lov- og regelverk og klar oppgave- og ansvarsfordeling.

Ressursbestemmelser i lov- og regelverk må etterleves for å sikre gode økonomiske
rammebetingelser i barnehager og skoler. Lovgivning må støtte opp under hovedavtalene og tariffavtalesystemet, blant annet for å sikre medbestemmelse og aktiv deltakelse i utviklingsarbeid på arbeidsplassene. Reell medbestemmelse må sikres uavhengig av virksomhetens organisering. Slik fremmes likeverdig utdanning på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Økt privatisering og kommersialisering gir mindre demokratisk styring og kontroll av utdanningen.

Nasjonal og lokal styring

Politiske ambisjoner på nasjonalt nivå må kunne realiseres på lokalt nivå. Derfor må vi hele tiden vurdere balansen mellom det lokalpolitiske ansvaret og det profesjonelle ansvaret. Tillitsvalgte skal bidra med sin profesjonsfaglige kompetanse i beslutningsprosesser på alle nivå. Lokale myndigheter griper i for stor grad inn i beslutninger som bør ligge i profesjonsfellesskapet. Derfor må rammene for oppdraget defineres av nasjonale myndigheter. Nasjonalt regelverk må legge til rette for utøvelse av profesjonelt skjønn og profesjonsutvikling innenfra.

Kommuner og fylkeskommuner må ha ansatte i administrasjonen med barnehage- og skolefaglig kompetanse, og dette må forankres i lovverket. Støttesystemet på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå skal være godt bemannet av høyt kvalifiserte profesjonsutøvere. Ansatte i støttesystemene må ha tilstrekkelig med tid og ressurser til sitt arbeid slik at barn, unge og voksne får den hjelp de har behov for. Utdanningsforbundet skal derfor arbeide for en bemanningsnorm for fagstillinger i PP-tjenesten og for tydelige lovkrav til kompetanse hos de ansatte. Lov- og regelverket må innrettes slik at det kun er pedagogiske vurderinger som legges til grunn for å sikre retten til individuelt tilrettelagt opplæring og spesialpedagogisk hjelp. En faglig uavhengig PP-tjeneste er derfor nødvendig.

Normer for lærerressurser, ressurser til ledelse og støttesystem, og krav til fysiske
rammevilkår, må reguleres på nasjonalt nivå. De lovfestede bemannings- og lærernormene i barnehage og skole må styrkes, og mulighetene som ligger i dem må utnyttes av profesjonsfellesskapet. Norm for bemanning i barnehagen må gjelde i hele åpningstiden og ved fravær. Utdanningsforbundet skal arbeide for at minst 60 prosent av de ansatte i barnehagen skal ha barnehagelærerutdanning, ved å styrke barnehagelærernormen samtidig som grunnbemanningen reelt økes. Utdanningsforbundet skal arbeide for en lovregulering som sikrer barna rett til å tilhøre en barnegruppe og som forhindrer store barnegrupper.

Minstenormen for lærertetthet i grunnskolen må videreføres, og Utdanningsforbundet skal arbeide for nasjonale bestemmelser for antall elever per lærer i videregående opplæring. En øvre grense for antall elever i klasser og grupper må reguleres i nasjonalt regelverk. Fylkeskommunen skal ha ansvar for videregående opplæring. Inntaksordninger må legge til rette for likeverdige muligheter for alle og fremme integrering og sosial utjevning. Inntaksordninger må i størst mulig grad gi alle elever, ikke bare de med best karakterer, likeverdige muligheter til å velge utdanningsprogram og skole utfra evner og interesser. Staten skal fortsatt ha ansvar for de samiske videregående skolene, og disse landsdekkende tilbudene må synliggjøres i alle inntaksområder.

Utdanningsforbundet skal arbeide for at sanksjoner blir brukt som virkemiddel når
myndigheter eller arbeidsgivere ikke følger lov og forskrift. Sanksjonene skal håndheves av statlige tilsynsmyndigheter.

Den norske arbeidslivsmodellen og profesjonens innflytelse

Utdanningsforbundet skal styrke den norske arbeidslivsmodellen, som er basert på et nært og tillitsfullt samarbeid mellom partene. Alle våre tillitsvalgte er representanter for profesjonen, både i spørsmål av profesjonsfaglig karakter og forhold knyttet til de ansattes arbeidsforhold. Tillitsvalgte trenger tid til å utøve sitt verv. Bestemmelser i hovedavtalene om tid og ressurser til tillitsvalgte må derfor styrkes. Utdanningsforbundet skal arbeide for rett til avsatt tid tiltillitsvalgtarbeid og full lønn ved skolering.

Vi må utnytte kompetansen i profesjonen bedre, både ved utforming av styringssystemer, vurdering av hva som er relevant styringsinformasjon, og ved fortolkning av innsamlet informasjon. Mål- og resultatstyring har over lang tid vært det gjeldende styringssystemet i skole og barnehage. Dette har bidratt til standardisering og konkurranse, noe som snevrer inn formålet og samfunnsmandatet til barnehagen og skolen.

Et godt system for vurdering og et kvalitetsbegrep for barnehage og skole må omfatte hele bredden i samfunnsmandatet og læreplanverket, støtte opp under arbeidet til profesjonen og ha legitimitet hos ledere og lærere. Vurderingssystem må være basert på tillit og ha refleksjon, læring og utvikling som mål. Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling må bygge på et bredt kunnskapsgrunnlag der kunnskapen og erfaringene til profesjonen, relevant forskning, kvalitative data og informasjon om lokal kontekst inngår. Rammefaktorer og lærerkompetanse må være en del av definisjonen av hva som er en god barnehage og en god skole. Godt samarbeid på alle nivå, inkludert partssamarbeid, god profesjonsledelse og profesjonsetiske vurderinger, er avgjørende komponenter i et godt styringssystem.

Ideen om at kvalitetsutvikling i skolen kan styres ovenfra basert på noen få, snevre og tallfestede indikatorer, har vist seg å fungere dårlig i praksis. Dagens nasjonale
kvalitetsvurderingssystem har store svakheter. Systemet har negative bieffekter, samtidig som det er lite som tyder på at elevene lærer mer. Derfor trengs det endringer slik at systemet i større grad kan gi nyttig informasjon til lærere og bidra til faglig og pedagogisk utvikling i praksisfeltet framfor detaljstyring ovenfra og dokumentasjon.

Nasjonale prøver må avvikles. I stedet bør det utvikles fleksible faglig-pedagogiske verktøy som kan bli brukt i klasserommet på premissene til lærere og elever. Dette forutsetter at verktøyene blir skreddersydd til formålet, og at de kan brukes når det passer best for lærere og lærerteam.

Offentliggjøring og rangering er til hinder for god bruk av prøveresultater. Derfor må lærerne og skolen eie resultatene slik at de ikke lenger kan offentliggjøres og bare kan bli brukt i kvalitetsutvikling på premissene til lærerne og skolen.

Styringsutfordringene i utdanningssektoren har paralleller i andre deler av offentlig sektor og arbeidsliv. Vi skal ta ansvar for å utvikle alternativer til dagens styringspraksis og søke bredt samarbeid for å få gjennomslag for løsninger som har gyldighet ut over utdanningssektoren.

Utdanningsledelse og partssamarbeid

Ledere står i et spenningsfelt mellom nasjonal styring og lokalt handlingsrom. Ledere ivaretar den nødvendige balansen mellom tillit og kontroll, handlingsrom og styring. Lederstemmen er en viktig del av profesjonens stemme. Ledere har et særskilt ansvar for faglig og pedagogisk utvikling og må derfor kunne lede uten detaljstyring. Lokale myndigheter og private eiere må involvere ledere og tillitsvalgte i utviklingsprosesser som omhandler deres virksomhet. God ledelse krever tilstedeværelse og kan ikke utøves utenfra. Det skal derfor være én styrer i hver barnehage og én rektor ved hver skole.

Samarbeidet mellom ledere og tillitsvalgte bør videreutvikles, slik at partssamarbeidet blir en faglig ressurs. Utdanningsforbundet skal styrke samarbeidet mellom partene, blant annet gjennom fellesskolering og vil arbeide for at dette avtalefestes. Skolering av ledere må videreutvikles. Ledere og tillitsvalgte skal samarbeide om barnehagens og skolens kollektive læringsprosesser. Ledere må også gi rom for lærernes profesjonelle handlingsrom. Styrere, rektorer, ledere i universitets- og høgskolesektoren og støttesystem må ha rammebetingelser
som gjør det mulig å utøve faglig og pedagogisk ledelse, og ledere må bli møtt med forståelse for sitt ansvar og for kompleksiteten som ligger i lederoppdraget. Dette krever økte ledelsesressurser i barnehage og skole.

Privatisering og kommersialisering

Velferdstjenester skal ikke være handelsvare, verken nasjonalt eller internasjonalt.
Utdanningsforbundet mener at økt kommersialisering i utdanningssektoren svekker prinsippet om likeverdig opplæring. Kommersielle aktører og private interesser må ikke få innflytelse på utdanningen på bekostning av folkevalgte organer, lærere, ledere og andre profesjonsutøvere. Utdanningsforbundet skal arbeide for å styrke den offentlige styringen og kontrollen med utdanningssektoren, og for at offentlige midler og foreldrebetaling i sin helhet kommer barn, elever og studenter til gode. Lovregulering og forutsigbar finansiering av utdanning må legge til rette for et mer likeverdig tilbud. Kvalitetskrav skal gjelde alle, uavhengig av eierskap. Kommuner og fylkeskommuner må kunne stille vilkår til virksomheter som mottar offentlige
tilskudd, og ha forkjøpsrett ved salg av private barnehager og skoler. Kommuner og
fylkeskommuner må gis mulighet til å avvise etablering av nye, private skoler. Inntaket til private videregående skoler bør følge inntaksdatoene til offentlige videregående skoler.

Ytringskultur og kritisk tenkning

Ledere og lærere må som borgere kunne delta fritt i den offentlige debatten om
utdanningspolitikk, og ytre seg om samfunnsliv for øvrig. God utdanning er avhengig av at styrere, skoleledere, barnehagelærere, lærere og andre profesjonsutøvere gir uttrykk for faglige vurderinger av både gjeldende og foreslått politikk.

I utdanningssystemet, fra barnehage til universitet og høgskole, skapes en viktig del av grunnlaget for morgendagens demokrati. Gjennom utdanning skal barnehagebarn, elever og studenter utvikles til engasjerte, reflekterte, kreative og kritiske samfunnsborgere og arbeidstakere.

Lederes og læreres lojalitet ligger først og fremst hos barnehagebarn, elever og studenter. Det må utvikles en kultur for ytring på arbeidsplassen og kultur for å melde og behandle avvik.

Varsling er en viktig del av ytringsfriheten. Vi har rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold og rammevilkår som skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander. Varslere må sikres et sterkere vern, blant annet gjennom å etablere et nasjonalt varslingsombud.

KS og arbeidsgiverne i utdanningssektoren

Arbeidsgiverne i utdanningssektoren har et samfunnsansvar for å utvikle gode barnehager og skoler. For å få bedre sammenheng mellom arbeidsgiverpolitikken og nasjonale mål for barnehage og skole, må politikerne på kommune- og fylkesnivå i større grad ansvarliggjøres som arbeidsgivere.

Lønn er et viktig virkemiddel for at flere vil utdanne seg til lærere i barnehage og skole og bli værende i yrket. Det er avgjørende at KS og arbeidsgiverne i utdanningssektoren anerkjenner at lønnen til lærere i skoleverket ikke har fulgt den lønnsutviklingen som andre i kommunal sektor har hatt. Arbeidsgiverne må også anerkjenne at lønnsnivået til barnehagelærerne er for lavt.

Det er lærerne som har det faglige ansvaret for barn, unge og voksnes opplæring og undervisning. Bare lærere er lærere. Andre yrkesgrupper skal bidra til å oppfylle barnehagens og skolens samfunnsoppdrag, men kan ikke erstatte lærerne.

Bærekraftig arbeidsliv

Samarbeidet mellom partene i arbeidslivet er fundamentet i den norske modellen og avgjørende for et godt og velfungerende arbeidsliv. Utdanningsforbundet vil arbeide for at partene sammen skal skape et arbeidsliv som bidrar til å oppnå bærekraftsmålene.

Lønnsutvikling og lønnsnivå

God utdanning krever godt kvalifiserte lærere, lærerutdannere, ledere og ansatte i faglig-administrativt støttesystem. Utdanningsforbundet mener lønn og arbeidsvilkår må støtte opp under ansvaret våre medlemmer har.

Å redusere lønnsforskjellene mellom ansatte med høyere utdanning i offentlig og privat sektor betyr å verdsette kompetanse i offentlig sektor og å arbeide for likelønn. Samfunnet er ikke tjent med lønnsforskjellene som i dag finnes mellom høyt utdannede i privat og offentlig sektor i henholdsvis mannsdominerte og kvinnedominerte yrkesgrupper. Å redusere lønnsforskjellene er dessuten et viktig tiltak for å sikre samfunnet et godt utdanningstilbud. Lavere lønnsnivå gjør det mindre attraktivt å jobbe i offentlig sektor, og kan føre til at det blir vanskeligere å rekruttere til utdanningssektoren og vil dermed kunne svekke kvaliteten på velferdstjenestene.

Frontfagsmodellen skal i tillegg til å sikre de konkurranseutsatte næringene i privat sektor, også sikre likeverdig lønn og likeverdige muligheter for å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse i både offentlig og privat sektor. Intensjonen i frontfagsmodellen må etterleves, og en annen praktisering av modellen overfor offentlig ansatte er nødvendig. Skal frontfagsmodellens legitimitet ivaretas, må praktisering av modellen ikke bidra til å holde lønnsnivået til grupper med høyere utdanning i offentlig sektor nede.

Lønnsnivået for lærere i barnehage og skole er for lavt sammenliknet med andre yrkesgrupper med tilsvarende utdanningsnivå. I barnehagen må uttelling for videreutdanning formaliseres og styrkes. Lærerne i skoleverket har gjennom mange år hatt svakere lønnsutvikling enn resten av samfunnet, og det har ført til et lavt lønnsnivå. Det må derfor utredes og vurderes nye tariffpolitiske virkemidler for å stoppe mindrelønnsutviklingen for undervisningsgruppene i skoleverket, og for å stoppe kompetanseflukten fra barnehagene. Eventuelle nye tariffpolitiske virkemidler skal forankres i organisasjonen før de tas i bruk.

For å rekruttere og beholde yrkesfaglærere må skolene kunne konkurrere med lønnsnivået i private virksomheter. Yrkesfaglærere må sikres lønnsmessig uttelling for kompetanseutvikling, relevant fagbrev og for praktisk erfaring fra yrkesfagene de underviser i. I tillegg må jobbsikkerheten bedres gjennom større langsiktighet i dimensjoneringen av opplæringstilbudet på yrkesfag.

Lønnsnivået for lektorer, førstestillinger og stipendiater i universitets- og høgskolesektoren er lavt, og disse har hatt lavere lønnsutvikling enn gjennomsnittet i staten, og i samfunnet for øvrig. Lønnsøkning er nødvendig for å rekruttere og beholde lærerutdannere med solid kunnskap og erfaring fra lærerhverdagen.

For å kunne rekruttere de beste lærerutdannerne, må lønnsnivået ved universitet og høgskoler heves til samme nivå som sammenlignbare stillinger i offentlig sektor og være konkurransedyktige med nivået i privat sektor.

Det er nødvendig med bedre lønnsmessig uttelling for medlemmer i faglig og administrativt støttesystem. Utdanningsforbundet skal arbeide for at det utvikles sentrale føringer for lønnsutvikling basert på utdanning, kompetanse og ansiennitet for denne medlemsgruppen.

Ledere i skole og barnehage har de senere år fått økt ansvar og rollen er blitt mer kompleks. Lederlønn skal samsvare med lederansvaret, kompetanse, størrelsen og kompleksiteten på den virksomheten man leder. Lederlønnen skal være høyere enn lønnen som leder ville hatt krav på i en fagstilling, inkludert faste og variable tillegg, og være høyere enn lønnen til dem man er satt til å lede.

Sentral og lokal lønnsdannelse

Utdanningsforbundet mener at sentral lønnsdannelse skal være bærebjelken ved fastsetting av lønn for lærerprofesjonen. Lokal lønnsdannelse svekker betydningen av sentrale oppgjør og sammenhengen mellom disse må alltid tas med i vurderingen i bruk av ulike virkemiddel. Prosentvise generelle tillegg og sentrale lønnsjusteringer for stillingsgrupper med høyere utdanning, er vår hovedprioritering. Vi må ha et lønnssystem som bygger på utdanning, kompetanse og ansvar. Alle våre medlemmer må få uttelling for formell kompetanse. Utdanningsforbundet skal jobbe for at barnehagelærerne får et sentralt og forutsigbart garantilønnssystem som sikrer uttelling for videreutdanning.

Utdanningsforbundet vil arbeide imot at det i sentrale oppgjør blir avsatt midler til lokale pottforhandlinger, og er imot forhandlinger om individuelle lønnstillegg som er basert på resultater og prestasjoner. Vi skal ivareta våre medlemmers lønnsinteresser lokalt, og fremme og støtte lønnskrav når medlemmer har gjennomført etter- og videreutdanning, når det er vanskelig å rekruttere og beholde ansatte og når det er gjennomført endringer i stillingers arbeids- eller ansvarsområde. Utdanningsforbundet skal alltid prioritere at lønnstillegg er kollektive, og baseres på objektive kriterier som oppfattes som rettferdige, forutsigbare, legitime og etterprøvbare. Kriterier for lønnstillegg skal bidra til å fremme faglig og profesjonell utvikling. Tvistebestemmelsene i hovedtariffavtalene, spesielt de som omhandler lokal lønn, må styrkes.

Mange barnehagebarn og elever får i dag ikke den opplæringen de har krav på fordi det mangler kvalifisert personale. Skal dette endres må rekrutteringen til læreryrkene styrkes, samtidig som lærere og ledere må ønske å bli værende i jobben. For å oppnå dette må lønns- og arbeidsvilkårene forbedres. Sikring av lærerutdannede lærere til alle barnehagebarn og elever kan ikke løses gjennom lokal lønnspolitikk. Lønn er viktig for å sikre rekruttering til yrket, og lønnsheving skal som hovedregel gjøres gjennom kollektive avtaler og omfatte alle. Det må stilles strengere krav til kommuner som ikke klarer å rekruttere kvalifisert arbeidskraft om at også andre virkemidler knyttet til arbeidsvilkår tas i bruk.

Tariffavtaler ved alle skoler og barnehager

Et organisert og regulert arbeidsliv er kjernen i den norske arbeidslivsmodellen. Utdanningsforbundet arbeider for at alle medlemmer skal være omfattet av en tariffavtale. Ansatte i private barnehager og skoler må ha en lovfestet rett til lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarende offentlige barnehager og skoler, samt tariffavtaler som sikrer dette. Finansieringen av private barnehager og skoler må sikre at slike vilkår kan bli oppfylt. Pensjonsordninger med likeverdige vilkår som i offentlig sektor skal inngå i våre tariffavtaler i privat sektor.

Arbeidstid

Utdanningsforbundet har som mål at sentrale, kollektive arbeidstidsavtaler i barnehage, skole og høyere utdanning må forbedres. Våre medlemmer opplever et økende press på antall oppgaver som skal løses innenfor arbeidstiden, og en økende kompleksitet i leder- og lærerrollen. Mer tid til for- og etterarbeid, pedagogisk ledelse, forskning, utvikling og faglig ajourføring gir bedre utdanning for barnehagebarn, elever og studenter. Lærerne må få økt innvirkning på bruken og organiseringen av arbeidstiden og det kollektive arbeidet. Arbeidstidsavtalene skal gi økt handlingsrom for den enkelte lærer, og tid til samarbeid, erfarings- og kunnskapsdeling i hele profesjonsfellesskapet.

Arbeidstidsavtaler skal sikre vern mot for høy arbeidsbelastning, gi den enkelte profesjonelt handlingsrom, virke helsefremmende og bidra til et inkluderende arbeidsliv.

Barnehagelærere må sikres økt tid til for- og etterarbeid fordi kravene til barnehagelærerne har økt, og denne tiden må disponeres av den enkelte lærer. I tillegg må det avsettes tid til faglig samarbeid med kolleger. Tid til kompetanseheving må ligge innenfor ordinær arbeidstid. Utdanningsforbundet skal jobbe for å få på plass gode livsfasetiltak i arbeidstidsavtalene for barnehage.

Utdanningsforbundet skal ta initiativ i egen organisasjon til å utvikle alternativer for organisering av arbeidstiden, med mål om en arbeidstidsavtale for barnehagelærere som svarer opp behovene i fremtidens barnehage.

Utdanningsforbundet arbeider for at lærerne i skolen skal få reduserte årsrammer for undervisning, og forhindre økt binding av arbeidstiden. Årsrammene generelt må ikke føre til en dårlig arbeidssituasjon, og lærerne må ha mer tid til for- og etterarbeid. Kjerneoppgavene er å forberede og gjennomføre undervisning, samt å utføre nødvendig etterarbeid. Tilstrekkelig tid er en forutsetning for å kunne utføre kjerneoppgavene på en god måte. Lærernes arbeidsår må baseres på elevenes skoleår.

Det skal være samsvar mellom lærers beskjeftigelse og elevenes minstetimetall i fag. Det vil forhindre at elevene mister opplæringstimer, og bidra til at lærerne får bedre muligheter til å følge opp elevene. Dette er spesielt viktig i faget yrkesfaglig fordypning, der bortfallet av timer er størst.

Kontaktlærere har en sentral rolle i skolen, og oppgavene de utfører er viktige for elevenes mulighet til å lykkes. Tidsressurs til kontaktlærer må økes og kontaktlærere må få redusert sine årsrammer for undervisning. Det må også sikres tidsressurs til sosiallærer og sosialpedagogisk tjeneste, også på barnetrinnet.

Gjennom å styrke laget rundt lederne skal Utdanningsforbundet jobbe for at ledernes arbeidstid er forsvarlig. Arbeidstidsavtaler skal sikre vern mot for høy arbeidsbelastning og gi den enkelte profesjonelt handlingsrom.

Kvaliteten i voksenopplæringstilbudet etter integreringsloven og opplæringsloven må sikres. Blant annet må alle elever i voksenopplæringen få rett til kontaktlærer og stedlig rådgiver. Utdanningsforbundet skal arbeide for gode lønns- og arbeidsvilkår for alle lærerne i voksenopplæringen, både i kommune og fylkeskommune.

Alle vitenskapelig ansatte ved universitet og høgskoler må sikres tid til forskning, utviklingsarbeid og kompetanseheving.

Livsfasetilpasset arbeidsliv

Utdanningsforbundet skal jobbe for å styrke skillet mellom arbeid og fritid.

Utdanningsforbundet vil arbeide for et livsfasetilpasset arbeidsliv som ivaretar en balanse mellom yrkesliv, familieliv og fritid i de ulike fasene i livet. Dette krever personalpolitikk som gir rom for tilpasninger til den enkelte arbeidstaker. Gode kollektive arbeidstidsavtaler som inkluderer tiltak i ulike faser av yrkeslivet, vil være et viktig element i et livsfasetilpasset arbeidsliv. Utdanningsforbundet skal ta initiativ til å utvikle tiltak for god livsfasepolitikk i utdanningssektoren.

Arbeidsmiljø

Utdanningsforbundet vil arbeide for et helsefremmende arbeidsmiljø. Utdanningsforbundet mener at et helsefremmende arbeidsmiljø kjennetegnes av muligheten for faglig autonomi, mestring, samarbeid og læring. Et helsefremmende arbeidsmiljø har balanse mellom krav og forventinger på den ene siden, og profesjonelt handlingsrom på den andre siden. Et godt utdanningstilbud krever et arbeidsmiljø som virker positivt på lærernes helse og jobbengasjement.

Helsefremmende og forebyggende arbeidsmiljø forutsetter at det arbeides systematisk med helse, miljø og sikkerhet (HMS) på den enkelte arbeidsplass. Dagens HMS-bestemmelser og yrkesskadelovgiving er i for liten grad tilpasset offentlig sektor, hvor mange får langsiktige og stressrelaterte belastningsskader. Utdanningsforbundet vil arbeide for at lovverket gir sterkere forpliktelser og økonomiske insentiver for arbeidsgiver til å ivareta de arbeidsmiljøutfordringene som preger utdanningssektoren.

Utdanning spiller en viktig rolle i arbeidet med å bygge og ivareta demokratisk beredskap i befolkningen. Barn og elever har behov for lek og læring også i krisesituasjoner. Utdanningsforbundet må kreve at partssamarbeidet opprettholdes under kriseberedskap, og at lærere og ledere sikres et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og kompensasjon for merarbeid.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) skal forlenges og forsterkes, og gjelder for alle arbeidsplasser. Utdanningsforbundet vil arbeide for at avtalen tas aktivt i bruk, og at våre tillitsvalgte er kjent med og deltakende i arbeidet på arbeidsplassnivå. IA-avtalen skal ha målrettet innsats mot spesifikke sektorer og bransjer, og barnehagesektoren er valgt ut til å være en av disse. Utdanningsforbundet vil gjennom partssamarbeidet være med på å bidra til å finne tiltak som kan redusere høyt sykefravær og lav avgangsalder i barnehagene. Tiltak som bør diskuteres er organiseringen av arbeidet, seniortiltak, særaldersgrense, størrelsen på barnegruppene, forsterket barnehagelærernorm og økt bemanning.

Ansatte må beskyttes mot vold, og trusler om vold, mobbing og grovt krenkende atferd og ordbruk, både i arbeidssituasjonen og i digitale medier. Utdanningsforbundet vil intensivere arbeidet for at sentrale myndigheter og arbeidsgiver tar et helhetlig ansvar for å forebygge, håndtere og følge opp denne type hendelser.

En god ytringskultur der problemer blir tatt tak i på et tidlig tidspunkt er avgjørende for å avverge konflikter og varslingssaker på arbeidsplassen. Arbeidsplassene må ha gode rutiner og kultur for å kunne si ifra om kritikkverdige forhold. Utdanningsforbundet vil løfte frem betydningen av å si ifra når arbeidsmiljø og rammevilkår ikke er forsvarlig. Vi vil arbeide for at våre medlemmer og tillitsvalgte settes i stand til å forstå og bruke avviks- og forbedringssystem på en hensiktsmessig måte.

Utdanningsforbundet er opptatt av at lærernes arbeidsmiljø og barnehagebarns og elevers psykososiale miljø henger sammen. Derfor må vi klare å utvikle godt psykososialt miljø for barnehagebarn og elever samtidig som lærernes og ledernes arbeidsmiljø og rettssikkerhet ivaretas.

Lærere må sikres innsyn og kontradiksjon i klagesaker rettet mot seg. Dette forutsetter et godt lov- og regelverk, og en god praksis.

Lærere, ledere, barn, elever og studenter må sikres et godt fysisk arbeidsmiljø. Mange har ikke det i dag, og dette går ut over helse, trivsel og læringsutbytte. Derfor trengs det investeringer i barnehager, klasserom, øvrige læringsarenaer og kontorarbeidsplasser. Utdanningsforbundet skal arbeide for at arbeidsgivere sikrer at de ansatte har nødvendig teknisk utstyr og tilganger.

Arbeidsmiljøloven må sikre arbeidstakerne hele og faste stillinger. Dette gir den enkelte trygghet og forutsigbarhet. Midlertidige ansettelser svekker det organiserte arbeidsliv som helhet og fører til stor usikkerhet for lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte. Utdanningsforbundet ønsker en avvikling av bemanningsbyråer.

For å kunne følge opp arbeidsmiljøarbeidet må medlemmer være godt informert og tillitsvalgte og verneombud må være godt skolert. Utdanningsforbundet må jobbe for å styrke vernetjenesten som en sentral part i partssamarbeidet og det forbyggende arbeidsmiljøarbeidet lokalt, regionalt og nasjonalt. Utdanningsforbundet må ha gode rutiner for oppfølging av saker som handler om medlemmer og tillitsvalgtes arbeidsmiljø.

Pensjon

Pensjonsordningene må sikre det økonomiske grunnlaget for en trygg og verdig alderdom for alle. Tjenestepensjonsordningene må være kollektive, solidariske, trygge, forutsigbare og kjønnsnøytrale, og de må vare livet ut. Der tjenestepensjonsordningen og AFP ikke er lovfestet, skal den være en del av tariffavtalen. Fellesordningen for AFP bør utvides slik at Utdanningsforbundet kan få tilgang på de avtaleområder der vi ikke får det i dag.

Utdanningsforbundet skal arbeide for at sensorgodtgjøring blir pensjonsgivende. Helsefremmende arbeidsmiljø og seniorpolitiske tiltak er viktig for at flere skal kunne ha reell mulighet til å jobbe lenger. Samtidig er det viktig at Utdanningsforbundet arbeider for en reell mulighet for tidligpensjon for alle som trenger det. Medlemmer som er uføre i lavere grad enn 50 prosent med ytelse fra en pensjonskasse, må få ytelsen fra pensjonskassen som en del av beregningsgrunnlaget fra NAV dersom de senere blir over 50 prosent uføre. Det må etableres gode uførepensjonsordninger i alle tariffområder.

Utdanningsforbundet vil arbeide for at løpende pensjoner ikke underreguleres og at arbeidstakerorganisasjonene får forhandlingsrett i trygdeoppgjøret.

Stortingets innføring av pensjonsreformen, med omlegging av folketrygd og levealdersjustering, fører til at alle må stå lenger i jobb for å få samme pensjonsnivå som tidligere. Partene i arbeidslivet ble i 2018 enige om en ny offentlig tjenestepensjon som er tilpasset folketrygden. Utdanningsforbundet vil jobbe for at barnehagelærere omfattes av særaldersbestemmelsene. Utdanningsforbundet skal arbeide for å begrense effekten av levealdersjusteringen, og en evaluering av den. Levealdersjusteringen av pensjonene har svært uheldige konsekvenser for mange arbeidstakere, blant annet svært mange av Utdanningsforbundets medlemmer, og må fjernes.

Utdanningsforbundet vil jobbe for at pensjonsalderen i Norge ikke heves.

Solidaritet, makt og innflytelse

Fagbevegelsens grunnleggende idé er at vi representerer et solidarisk fellesskap som gir makt til ivaretakelse av medlemmenes interesser som arbeidstakere og profesjonsutøvere, både kollektivt og individuelt. En forutsetning for denne styrken er engasjerte og mobiliserte medlemmer og tillitsvalgte, som deltar aktivt i ulike fora, bidrar til diskusjoner og utvikler Utdanningsforbundets politikk og posisjon. Organisasjonens politikk og aktiviteter skal baseres på medlemmenes interesser og engasjement.

For å opprettholde og utvikle Utdanningsforbundets slagkraft vil vi arbeide for styrket fagforeningsbevissthet. I dette arbeidet er godt skolerte tillitsvalgte og ledere avgjørende for at medlemmene skal få kunnskap som er nødvendig for å følge lov- og avtaleverk. Utdanningsforbundet skal arbeide for kontinuerlig medlemsvekst, med særlig vekt på studenter, unge, nytilsatte og på områder der vi har stor konkurranse om medlemmer. Utdanningsforbundet skal være det opplagte fagforeningsalternativet for lærere i hele utdanningsløpet. Dette oppnår vi gjennom vårt samordnede arbeid med medlemskap og medlemsvekst i hele organisasjonen, og i samarbeid med Pedagogstudentene.

Det å ha en tilstedeværende tillitsvalgt og en aktiv klubb på arbeidsplassen har stor verdi for medlemmene. Utdanningsforbundet vil arbeide videre for å rekruttere tillitsvalgte på alle arbeidsplasser der det finnes medlemmer, og bidra til å styrke klubben som en arena for å diskutere saker som er viktige for medlemmene.

Utdanningsforbundet må arbeide for at organisasjonen på alle nivå gjenspeiler det kulturelle mangfoldet i medlemsmassen. Det må jobbes målrettet for å rekruttere medlemmer og tillitsvalgte med ulik bakgrunn. På den måten styrker vi organisasjonen og befester Utdanningsforbundets posisjon som det naturlige valget for alle lærere som vil fagorganisere seg. Lærere som kommer til Norge fra andre land, skal raskt inviteres inn og inkluderes i vårt organisasjonsfellesskap.

Utdanningsforbundet vil fortsette å bygge sterke allianser og samarbeid for å styrke fagbevegelsen lokalt, nasjonalt og internasjonalt. På hovedorganisasjonsnivå vil Utdanningsforbundet styrke samarbeidet med fagforeninger for profesjoner med samfunnsoppdrag i og for offentlig sektor. Samarbeidet skal bidra til å øke anerkjennelsen av profesjonenes og fagforeningenes rolle og betydning i samfunnet. Videre skal samarbeidet styrke profesjonenes gjennomslagskraft i utdannings-, arbeidslivs- og samfunnspolitikken, og bidra til å bevare og utvikle offentlige velferdstjenester. Utdanningsforbundet vil styrke fagbevegelsens og profesjonenes rolle i bærekraftig omstilling.

En bred organisering av medlemmer

Utdanningsforbundet favner bredt og har som ambisjon å beholde denne bredden. Vår organisering og politikk må ta på alvor at medlemmene representerer ulike arbeidsfelt med ulike utfordringer. Utdanningsforbundet skal videreutvikle strategier for å ivareta og synliggjøre mangfoldet blant medlemmene både når det gjelder utdanning, arbeidssted og tariffområde. Samtidig skal det særegne ved de enkelte medlemsområdene komme tydelig til uttrykk og bli ivaretatt på alle nivå i organisasjonen, med en klar ansvarsfordeling. Vi vil videreutvikle praksis og møteplasser slik at medlemmene, sammen med tillitsvalgte, kan engasjere seg og delta aktivt i forbundets arbeid knyttet til faglige, arbeidslivs- og profesjonsrelaterte spørsmål. Gjennom arbeid med universell utforming skal vi legge til rette for økte muligheter til deltakelse og engasjement i organisasjonen. Utdanningsforbundet skal videreutvikle bruken av digitale møteplasser og verktøy.

Utdanningsforbundet er den største fagforeningen for ledere i utdanningssektoren. At ledere og lærere er organisert sammen gir styrke til det profesjonsfaglige fellesskapet og økt legitimitet til Utdanningsforbundet som arbeidstaker- og profesjonsorganisasjon. Ledere skal oppleve sitt medlemskap i Utdanningsforbundet som attraktivt, både som arbeidstakere og som ledere. Vi vil videreføre satsingen på ledere, sikre god representasjon på alle nivå i organisasjonen og videreutvikle demokratiske og faglige arenaer for ledermedlemmene.

Pensjonistene er en voksende gruppe som utgjør en betydelig faglig og organisasjonsmessig ressurs for Utdanningsforbundet. Pensjonistmedlemmer har muligheter for representasjon på alle nivå i organisasjonen ved ordinære valg og gjennom ordningen med pensjonistråd.

Utdanningsforbundets tillitsvalgte

Det er Utdanningsforbundets tillitsvalgte som fremmer medlemmenes interesser og realiserer vår politikk. Våre tillitsvalgte skal utøve sine verv med høy etisk bevissthet og god kjennskap til forbundets verdier og prinsipper.

Alle tillitsvalgte på alle nivå skal være del av en kontinuerlig og systematisk kompetanseutvikling. Utdanningsforbundet må sikre at alle tillitsvalgte i organisasjonen får nødvendig opplæring og oppfølging for å ivareta oppgavene knyttet til vervet. Utdanningsforbundet vil arbeide for å videreutvikle ulike møteplasser, arenaer og nettverk for tillitsvalgte innenfor alle de ulike avtaleområdene.

Medlemmene møter Utdanningsforbundet først og fremst gjennom tillitsvalgte på arbeidsplassen. Det er derfor viktig at organisasjonen bygger opp om arbeidsplasstillitsvalgte og gir støtte til klubbarbeidet. Vi skal arbeide for å sikre retten til å ha en tilstedeværende tillitsvalgt på alle arbeidsplasser der vi har medlemmer.

Hovedtillitsvalgte og lokallagstillitsvalgte er de nærmeste til å følge opp arbeidsplassnivået. Organisasjonen skal ivareta alle medlemmer og klubber på en likeverdig og god måte. Gjennom organisasjonsprosesser skal Utdanningsforbundet stadig søke bedre måter å styrke det lokale arbeidet.

Demokrati og medbestemmelse har lang tradisjon i det norske arbeidslivet. Utdanningsforbundets mange avtaletillitsvalgte har en helt sentral rolle i dette gjennom partssamarbeidet i den enkelte virksomhet. Med en økende desentralisering av fullmakter til å avgjøre viktige spørsmål, må vi sørge for at våre tillitsvalgte har riktig kompetanse og gode rammevilkår for å kunne utgjøre en sterk part i medbestemmelsesprosessene og i politisk påvirkningsarbeid. Forbundet vil arbeide for at det er tillitsvalgte på alle beslutningsnivå, uavhengig av virksomhetens organisering og styringsform, enten det gjelder offentlige eller private tariffområder. Utdanningsforbundet må sikre organisatorisk tilhørighet for og oppfølging av tillitsvalgte som har ansvar for medlemmer på tvers av fylker og kommuner. Det må også sikres at tillitsvalgte er representert i alle forhandlingsdelegasjoner. Én sentralstyrerepresentant skal ha et spesifikt ansvar for de ulike tariffområdene vi har medlemmer i.

Organisasjonsutvikling og medlemsdemokrati

Aktiv deltakelse i politikkutviklingen bidrar til eierskap til det som vedtas. Spesielt viktig er det at den demokratiske samhandlingen mellom sentral-, fylkes- og lokalplan i organisasjonen baseres på tydelig medlemsforankring. Politikkutforming må skje gjennom dialog og meningsbryting i alle deler av Utdanningsforbundet. Tillitsvalgtes involvering i politikkutvikling, medlemsstøtte og tillitsvalgtsopplæring er en styrke i alle deler av Utdanningsforbundet. Det er et mål for neste landsmøteperiode at gjensidig informasjon, dialog og samhandling mellom alle de ulike organisasjonsleddene styrkes.

Det er gjennom helhetlig strategisk arbeid Utdanningsforbundet blir sterkest. Blant annet skal vedtak fra landsmøtet og påfølgende strategiske planer være førende for hele organisasjonen. Målet er samordnet innsats og stor evne til å påvirke beslutninger og oppnå resultater på alle nivå. Utdanningsforbundet skal videreutvikle bruken av strategisk plan som et felles organisatorisk redskap og styrke påvirkningsarbeidet i hele organisasjonen.

Kontaktforaene gjenspeiler forbundets fem medlemsgrupper, og synliggjør ulike medlemsinteresser. Lederrådet har et særskilt ansvar for å fremme ledernes interesser, på tvers av medlemsgrupper. Tillitsvalgte i kontaktforum, utvalg og råd kan ivareta medlemsperspektivet gjennom nettverk, kurs, møteplasser og samlinger. Vi vil videreutvikle bruken av slike arenaer, for å inkludere og mobilisere ulike grupper av medlemmer og tillitsvalgte.

Skal Utdanningsforbundet kunne utnytte sitt potensial og få gjennomslagskraft både på lokale, regionale og nasjonale arenaer, må forbundets organisasjonsstruktur og tillitsvalgtapparat være tilpasset arbeidsgiversiden og de politiske strukturene. Det skal samtidig jobbes for å tilrettelegge organiseringen for fylkesovergripende tillitsvalgte, som hovedtillitsvalgte i nasjonale barnehagekjeder og tillitsvalgte på regionale universitet og høgskoler.

For å rekruttere og beholde medlemmer i statlig tariffområde, og i universitets- og høgskolesektoren spesielt, skal relevant informasjon rettet direkte mot medlemmer og tillitsvalgte videreutvikles og synliggjøres.

Utdanningsforbundet skal i perioden utarbeide en helhetlig strategi for ivaretaking av medlemmer og tillitsvalgte innenfor private og statlige tariffområder. Alle nivå i organisasjonen skal være involvert.

Organisasjonen i møte med omgivelser i endring

Utdanningsforbundet skal være en offensiv organisasjon med evne til å møte nye utfordringer. Det er et mål å styrke det internasjonale perspektivet i Utdanningsforbundets arbeid på alle politikkområder. Gjennom informasjon og involvering vil vi bidra til økt debatt og engasjement på alle nivå i organisasjonen. Vi skal tenke framtidsrettet i møte med teknologisk utvikling og et arbeidsliv i kontinuerlig endring. Vi må styrke arbeidet med bærekraftig utvikling og klimagassutslippsreduksjon i egen organisasjon.

Utdanningsforbundet skal videreutvikle sine strategier og tiltak i arbeidet for likestilling, inkludering og mangfold. Utdanningsforbundet skal sette i gang et arbeid for å gjøre medlemmer og tillitsvalgte på alle nivå i organisasjonen i stand til å følge opp forbundets og lærerprofesjonens ansvar i oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Dette vil blant annet kreve økt kunnskap om perspektiver og utfordringer de samiske, kvenske og skogfinske folkegruppene opplever knyttet til kultur, språk og tilhørighet. Som fagforening må vi møte nye generasjoner med en holdning som gir positive forventinger til det å handle kollektivt og solidarisk.

Brei og heilskapleg tilnærming til utdanning

Lærarar utdannar og dannar nye generasjonar, og dei formar det framtidige samfunnet. Målet for lærargjerninga er å utdanne og utvikle heile og trygge menneske der alle har ein plass i fellesskapet. Dette krev at ein anerkjenner den eigenverdien barndoms- og ungdomstida har. Barnehagen, skolen og lærarutdanningane må stimulere til skaparkraft og glede.

Lærarutdanningane utdannar framtidige profesjonsutøvarar og må byggje verksemda si på verdigrunnlaget i formålsparagrafane for barnehage og skole, og på Lærarprofesjonen si etiske plattform.

Utdanningsforbundet skal føre an i debatten om kva som er god utdanning. Vi skal løfte fram og forsvare det breie samfunnsmandatet og vise breidda, djupna og samanhengen i fag- og kunnskapsområde. Utdanning er leik, læring, utvikling,  omsorg, trivsel og danning. Utdanningsforbundet skal arbeide for at leiken får ein større plass i skolen, med særleg vektlegging av dei første skoleåra. Ein meir praktisk og variert skole vil fremje motivasjonen, meistringa, læringa og utviklinga til elevane på ein betre måte. Praktiske og estetiske fag må få betre rammevilkår og ein meir sentral plass i grunnskolen, og programfaga på dei yrkesfaglege utdanningsprogramma må styrkjast.

Lærarane skal på fagleg grunnlag kunne velje arbeidsmåtar og vurderingsformer, inkludert omfanget av vurdering. Det primære formålet med vurderingsarbeidet er å støtte opp under læring og utvikling og å vidareutvikle den pedagogiske praksisen. Derfor kan vurderingsarbeidet ikkje vere underlagt behova til forsking, og heller ikkje tilpassast ønsket om politisk styring og kontroll.

Vurderingspraksisen i barnehage og skole må vere i tråd med overordna formål og verdiar og det profesjonelle skjønnet til lærarane. Lærarane må få tilstrekkeleg tid til  burderingsarbeid individuelt og i profesjonsfellesskap. Dette må sikrast gjennom godt lokalt partssamarbeid. I tillegg må lokale og nasjonale utdanningsmyndigheiter leggje betre  til rette for nødvendig kompetanseheving, og vurderingskompetanse må bli høgare prioritert i lærarutdanningane.

Lærarprofesjonen må ha ei sentral rolle i den vidare utviklinga av vurderingsordningar. Sluttvurdering i skolen bør bestå av ulike vurderingsformer der eksamen inngår som supplement til standpunktvurderinga. Det er nødvendig å vidareutvikle standpunktvurdering og eksamen og eventuelle andre former for sluttvurdering, slik at dei samla sett gir ei heilskapleg vurdering av eleven og utfyller kvarandre på betre vis enn i dag. God og forsvarleg vurdering er avhengig av lærarar med godkjend lærarutdanning som oppfyller minstekrava til kompetanse i faget.

Sensorane må få betrakteleg betre vilkår for å løyse oppdraget sitt og betre mogelegheit for fagleg kompetanseheving og samarbeid. Sensorar til sentralt gitt eksamen må få obligatorisk opplæring i sensorarbeidet. Kunstig intelligens bidrar til at vurderingsarbeidet er meir utfordrande enn tidlegare. Utdanningsforbundet må utvikle ein heilskapleg politikk for kunstig intelligens som gir felles retningsliner og støtte for profesjonen sin bruk av kunstig intelligens i heile utdanningsløpet.

Vurderingane til lærarane skal baserast på faglege kriterium og profesjonelt skjønn, og dei må vere skjerma frå utidig ekstern påverknad, inkludert pålegg om kva for vurderingsformer som skal nyttast. Utdanningsforbundet bør initiere diskusjonar om dagens karakterskala og ordning for utrekning av poengsum på vitnemålet er gode nok verktøy i lærings- og vurderingsarbeidet, eller om dei først og fremst er tilpassa rangering av elevane.

Utdanningsforbundet skal arbeide for gode overgangar mellom dei ulike nivåa i utdanningssystemet. Overgangen mellom barnehage og skole er spesielt viktig. Utdanningsforbundet skal arbeide for at det beste frå både barnehage og skole blir vareteke, med særleg vekt på å sikre gode rammer for barnas leik.

Tydelege roller og sterke profesjonsfellesskap

Utdanningsforbundet skal arbeide for å byggje sterke profesjonsfellesskap der leiarar, lærarar og støttesystem saman tek ansvar for si eiga faglege utvikling og profesjonalisering. Leiarar og lærarar er del av det same profesjonsfellesskapet. Dei har den same kunnskapsbasen og eit felles oppdrag: å bidra til leik, læring, utvikling og danning for barn, unge og vaksne. Rollene er likevel ulike, og leiarane har eit særleg ansvar i prosessar som bidrar til profesjonalisering og utvikling av den pedagogiske praksisen. Utdanningsforbundet vil arbeide for at medlemmene får ein større arena for å drøfte faglege spørsmål og utvikle innhaldet i barnehage, skole og lærarutdanning.

Fagnettverk er ein del av dette. Vi vil gjere profesjonen betre rusta til å ta del i profesjonsfaglege diskusjonar og utviklingsarbeid på arbeidsplassane, og til dialog med lokale og nasjonale utdanningsmyndigheiter. Læraryrket handlar djupast sett om å myndiggjere barn, unge og vaksne. Lærarar må sjå det enkelte mennesket og leggje til rette for at kvar og ein kan finne sin plass i fellesskapet. Dette krev at lærarar og leiarar har eit profesjonelt handlingsrom. Alle lærarar og leiarar skal inngå i eit profesjonsfellesskap som byggjer på erfaring og eit forskingsbasert kunnskapsgrunnlag.

Lærarutdanningane er viktige institusjonar for forsking og utvikling av kunnskap om kva som er god utdanning, kva som er god læring, og kva som skal til for å bli ein god lærar. Lærarutdanningane er derfor avgjerande for all anna utdanning.

Utdanningsforbundet meiner at lærarprofesjonen skal spele ei sentral rolle i å velje ut, evaluere og vidareutvikle læremiddel, læringsplattformer, skoleadministrative system og andre IT-system og pedagogiske program. Alle elevar må sikrast tilgang til tilstrekkelege og oppdaterte læremiddel i alle fag.

Ny teknologi må takast i bruk ut frå premissane i utdanningane, og støtte opp under verdigrunnlaget og det overordna formålet for barnehage, skole og høgare utdanning.

Drivkrafta bak innføringa av ny teknologi må vere høvet til pedagogisk utvikling i tråd med det faglege og etiske skjønnet i profesjonen, og ikkje kommersielle interesser eller høvet til innsparingar.

Utdanningsforbundet må halde fast ved at samspelet mellom lærarar og barn, unge og vaksne skal vere grunnpilaren i utdanningssystemet. Ny teknologi må aldri legitimere ei svekking av korleis barn, unge og vaksne blir møtte av lærarar, men må tvert imot bidra til at lærarar får meir tid til å følgje opp kvar enkelt. Lærarar, leiarar og støttesystem har ei spesielt viktig rolle i arbeidet med å sikre at dette skjer. Det krev at dei får tilbod om relevant etter- og vidareutdanning som styrkjer den profesjonsfaglege digitale kompetansen.

Dette føreset at lærarutdannarar har tilstrekkeleg kompetanse. Ein må vareta personvernet til kvar enkelt ved bruk av digitale læremiddel, verktøy og system.

For å sikre eit godt og likeverdig tilbod til alle elevar i skolefritidsordninga (SFO/AKS), uavhengig av føresetnadene til elevane og behova dei har for tilrettelegging, må det innførast nasjonale krav til bemanning og til pedagogisk kompetanse i personalet. Innhaldet i tilbodet må byggje på og støtte opp under rammeplan for skolefritidsordninga, slik at barnas behov for fritid og leik blir varetekne.

God utdanning i barnehage, skole og på universitet og høgskolar føreset ei god leiing, i samsvar med samfunnsmandatet og Lærerprofesjonen si etiske plattform. Leiarane må vere tett på lærarane og kjerneverksemda. Utdanningsforbundet meiner at leiarar skal ha lærarutdanning, lærarerfaring og god leiingsfagleg kompetanse. Dei må i tillegg ha rammer som gir høve til pedagogisk leiing og rom for å utøve profesjonelt skjønn.

Både leiarar og lærarar har eit særskilt ansvar for å integrere og inkludere nykomne på alle nivå i utdanningssystemet. Alle som treng det, må sikrast rett til særskild språkopplæring. Vi vil arbeide for at barn, unge og vaksne med minoritetsspråkleg bakgrunn skal få eit likeverdig opplæringstilbod. Lærarprofesjonen må vere særleg merksam på utfordringane knytte til einslege mindreårige flyktningar.

Etisk forsvarleg praksis

Lærarprofesjonen si etiske plattform er eit uttrykk for dei grunnleggjande verdiane våre og det etiske ansvaret vi har overfor barn, unge og vaksne. Utdanningsforbundet ønskjer ein sterk og open profesjon som tek del i samfunnsdebatten og stiller tydelege krav til myndigheitene når det er nødvendig. Lærarar har rett og plikt til å varsle når barn, unge og vaksne ikkje får oppfylt retten til eit godt leike- og læringsmiljø. Profesjonsetiske perspektiv må vere ein del av dei pedagogiske, didaktiske og faglege diskusjonane på arbeidsplassane. Slik rustar vi tillitsvalde og medlemmer i arbeidet for ein etisk forsvarleg praksis.

Utdanningsforbundet ser alvorleg på at stadig fleire barn og unge opplever uforholdsmessig stress og press knytt til skolen og til vurdering. Vi ønskjer å ta ei leiarrolle i diskusjonane om systemiske årsaker til skolestress. Målorientering og
merksemda rundt læringsresultat må tonast ned og gi meir plass til det formative vurderingsarbeidet. Vurderingspraksis må vere tilpassa alder og utvikling hos elevane og ha tryggleik, trivsel og meistring som viktige mål. Elevane skal oppleve aksept for å prøve og feile utan å få ei kjensle av at dei aldri blir gode nok. Samtidig skal Utdanningsforbundet diskutere om bruken av skoleresultat til rangering og selektering for vidare utdanning og arbeidsliv går på kostnad av oppdraget til skolen og gjer det vanskelegare å møte elevane med tillit, respekt og krav. Inntaksordningar til vidaregåande opplæring må ikkje bidra til unødig karakterpress og stress for elevane.

Utdanningsforbundet skal framleis ha profesjonsetikk som ein del av arbeidet med politikk- og profesjonsutvikling.

Lærarrolla

Det er berre læraren som kombinerer fagleg og teoretisk innsikt med praktisk erfaring i å planleggje, leie og vurdere leik og læringsprosessar for barn, unge og vaksne. Derfor er det berre lærarar med lærarutdanning som skal ha dette ansvaret.

Utdanningsforbundet skal ta eit særleg ansvar for å løfte fram samfunnsmandatet vi har om å fremje leik, læring, utvikling og danning i barnehage og skole. Lærarprofesjonen skal ha ei særskild rolle i å sikre ei tenleg og forsvarleg avklaring av kva for oppgåver profesjonen har ansvaret for, og kva for oppgåver leiarar og lærarar treng støtte frå andre yrkesgrupper for å løyse.

Utdanningsforbundet skal arbeidet for at denne avklaringa skjer gjennom partssamarbeid, samarbeid med dei andre yrkesgruppene i det lokale arbeidsfellesskapet og innanfor gjeldande lov- og avtaleverk. Lærarane skal ikkje ta på seg oppgåver som høyrer til fagfeltet og kompetansefeltet til andre yrkesgrupper.

Oppdraget til barnehagen og skolen er mangfaldig, og kan berre løysast dersom leiarar og lærarar har profesjonelt handlingsrom og høve til å utøve skjønn. Gode relasjonar og tillit mellom barnehagebarn, elev, lærling og lærar er grunnlaget for all læring. Dette krev tilstrekkeleg bemanning, tid og at lærarar er fysisk til stades i barnehagen og skolen.

Kontaktlæraren har eit særleg ansvar for å følgje opp både enkeltelevar og klassen som heilskap. Kompleksiteten og omfanget av oppgåver har endra seg monaleg dei siste åra, med fleire krav til kva rolla skal omfatte, utan at rammene og ressursane har endra seg. Kontaktlærarar må sikrast nok tid til å utføre arbeidet utan at nye oppgåver blir lagde til.

Laget rundt barnehagebarn, elevar og vaksne i utdanning

Det er behov for eit godt lag rundt barnehagebarn, elevar, lærlingar og vaksne i utdanning, som saman tek hand om dei faglege, sosiale, fysiske og psykiske behova deira på ein god måte.

Alle barn, unge og vaksne i utdanning skal oppleve at dei høyrer til i eit trygt og godt psykososialt miljø. Dette ligg i kjernen av lærarkompetansen. Læraren treng likevel støtte frå andre yrkesgrupper både i og utanfor eigen barnehage og skole for å kunne ta hand om ansvaret sitt til det beste for barn, unge og vaksne. Tilgangen på ei slik støtte krev barnehage- og skolefagleg kompetanse på eigarnivå og gode økonomiske rammevilkår. Ressursane må i større grad enn i dag følgje ansvaret.

Leiarar, lærarar og andre tilsette i den enkelte barnehagen og skolen er dei næraste støttespelarane for kontaktlæraren og den pedagogiske leiaren i oppfølginga av alle barnehagebarn og elever. Denne oppfølginga er mellom anna avhengig av at det spesialpedagogiske, helsefaglege og sosialpedagogiske tilbodet i barnehagen og skolen blir styrkt. Denne styrkinga må kome i tillegg til bemannings- og lærarnormene. Fleire lærarar i barnehage og skole må ha spesialpedagogisk kompetanse. Rådgivingstenesta må styrkjast, og dei ulike funksjonane til rådgivingstenesta må synleggjerast. Vaksne elevar skal ha rett til å få rådgiving på lik linje med barn og ungdom.

Barnehagebarn, elevar, lærlingar og vaksne i utdanning som har behov for støtte og tiltak gjennom eit meir spesialisert støttesystem, må sikrast dette. Eit funksjonelt  støttesystem krev at det er tilstrekkeleg kompetanse og bemanning innanfor dei ulike tenestene, og samordning og samarbeid på tvers av tenesteområde og sektorar. Utdanningsforbundet vil arbeide for betydelege strukturelle og finansielle endringar i støttesystemet, med mål om at alle med behov for slik oppfølging skal få tilgang på rask og kompetent hjelp som er tilpassa behova til den enkelte.

Den pedagogisk-psykologiske tenesta, PP-tenesta, har ein viktig posisjon i det tverrfaglege og tverrsektorielle samarbeidet. Ei fagleg uavhengig og tilgjengeleg PP-teneste krev gode økonomiske rammevilkår og lovfesta krav til kompetanse og bemanning. Ei styrking av PP-tenesta krev også gode ordningar for kompetanseutvikling som tek hand om heile breidda i mandatet.

Politiske mål om å redusere individuelt tilrettelagd opplæring til fordel for ordinær tilpassa opplæring eller organisering av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, må ikkje svekkje dei individuelle rettane som barn, unge og vaksne har.

Utdanningsforbundet skal arbeide for ei betre og meir systematisk oppfølging av enkeltvedtak om individuell tilrettelegging for barn, unge og vaksne, for å sikre at desse rettane blir oppfylte.

God lærarutdanning

Å vere lærar inneber eit stort ansvar. Lærarutdanningane legg grunnlaget for, og vidareutviklar, korleis lærarane forstår og utøver profesjonen sin. Derfor er lærarutdanningane avgjerande for utviklinga av profesjonen. Innhaldet i og organiseringa av lærarutdanningane er, som ei følgje av dette, svært viktig for Utdanningsforbundet.

I framtida vil dei fleste lærarar ha mastergrad. Det skal vere tilbod om mastergradar innanfor alle fag- og kunnskapsområde. Lærarutdanningsprogram på bachelornivå må vere innretta slik at studentane kan gå vidare frå ein bachelorgrad til ein mastergrad, og også kvalifisere seg for studium på doktorgradsnivå. For å tydeleggjere kva som er godkjende lærarutdanningar, vil Utdanningsforbundet greie ut om det bør opprettast nye akademiske gradar med tittel. Kvalitet i lærarutdanningane føreset nasjonale rammeplanar som bidrar til at alle lærarstudentar gjennom utdanninga får ein grunnleggjande, felles profesjonskompetanse. Utdanningsforbundet skal arbeide for å vidareutvikle dei  profesjonsfaglege elementa, styrkje dei praktiske og estetiske faga, den faglege kjernen og breidda i lærarutdanningane og relevansen for yrkesutøving. Det er avgjerande at Utdanningsforbundet er til stades på dei lokale og nasjonale arenaene der avgjerder om lærarutdanninga blir tekne, og at det tek aktivt del i evalueringa av lærarutdanningane. Fleire avgjerder blir tekne lokalt, og Utdanningsforbundet må derfor arbeide for større medråderett og innverknad på dette nivået.

Ei god lærarutdanning skal vere praksisnær og byggje på forsking og utviklingsarbeid innanfor alle fag- og kunnskapsområde. Pedagogikk og praksis må ha ein tydeleg plass, og danningsperspektivet og profesjonsetikken må stå sentralt i utdanninga av ansvarlege og sjølvstendige lærarar. Forpliktande avtalar må gjerast, og det må leggjast til rette for samarbeid mellom praksislærarar og lærarutdannarar for å vidareutvikle og forbetre praksisopplæringa til studentane og gjere denne til ein integrert del av lærarutdanninga. Studentar i praksis bør ikkje inngå i grunnbemanninga mens dei er i praksis. Studentane har rett til at kvalifiserte rettleiarar, både lærarutdannarar frå praksis og lærarutdannarar frå studiestaden, rettleier og vurderer praksisen deira. Studentane må tidleg i studiet få kunnskap om vitskapsteori og metode, og bruken av relevant forskings- og utviklingsarbeid. Dei må inviterast inn i kritisk refleksjon over praksis og over forskingas kvalitet og relevans for læringsarbeidet. Dette krev at lærarutdannarane har rett og plikt til å arbeide med forsking og utviklingsarbeid innanfor utdanningsfeltet, og dei har rett til å kvalifisere seg for opprykk til høgare stillingar.

Partnarskapsavtalar som byggjer på eit likeverdig samarbeid mellom praksisfeltet og lærarutdanningane, er avgjerande for gode lærarutdanningar og utvikling av skole og barnehagar. Det må setjast av tid til å utvikle relasjonar, felles verdiar og gjensidig tillit mellom faglærarar, praksislærarar og lærarstudentar. For at partnarskapen skal lykkast, å det også setjast av tid til samarbeid. Ei god lærarutdanning føreset at vi har gode lærarutdannarar med solid fagleg, didaktisk og pedagogisk kompetanse, og god kunnskap om arbeidet til lærarprofesjonen. For å sikre profesjonsperspektivet er det viktig at minst halvparten av lærarutdannarane har erfaring frå norsk barnehage eller skole. Det må leggjast til rette for og forventast at lærarutdannarar skal hospitere jamt i barnehage eller skole. Forskings- og utviklingsarbeidet som blir utført i lærarutdanningane, må ha  relevans for lærarutdanningane og for praksisfeltet. Utdanningsforbundet vil samarbeide med sentrale myndigheiter for å redusere fråfallet i høgare utdanning.

Utdanningsforbundet vil arbeide for å sikre eit tilbod om lærarutdanning i heile landet, at fagtilbodet er breitt og held høg kvalitet. Desentraliserte utdanningstilbod med geografisk spreiing er nødvendig for å byggje kompetanse i regionane, auke rekrutteringa til yrket og for å hindre lærarmangel. Samlings- og nettbaserte lærarutdanningar skal ha overvekt av fysisk oppmøte for å sikre profesjonsfagleg kompetanse. Det er nødvendig å styrkje basisfinansieringa for å sikre kvaliteten i høgare utdanning, forsking og utviklingsarbeid. Utdanningsforbundet skal jobbe for fullfinansiering av lærarutdanningane, inkludert praksisstudiet.

Majoritetsbefolkninga si kunnskap om samar og nasjonale minoritetar, er ein føresetnad for forsoning. Komande lærarar må ha kunnskap om kvenske, skogfinske og samiske perspektiv, erfaringar og historie, og om strukturelle  konsekvensar av fornorskingspolitikken. Kunnskap om, og synleggjering av, nasjonale minoritetar og urfolk må vere ein sentral del av alle lærarutdanningar. Dette er vesentleg for at skolar og barnehagar skal vere ein stad for å revitalisere kvensk og samisk språk og kultur.

Rett til lærarutdanna lærarar

Alle barn, unge og vaksne skal ha rett til lærarutdanna lærarar, uavhengig av kvar dei bur, kva for morsmål dei har, eller kvar i utdanningsløpet dei er.

Utdanningsforbundet krev at alle elevar får oppfylt retten til undervising med lærarutdanna lærarar i tråd med minstetimetalet i opplæringslova.

Utdanningssektoren har store rekrutteringsutfordringar, og desse kan ein ikkje løyse gjennom snarvegar til lærarkompetanse. Prinsippet om likeverdig opplæring blir svekt dersom ikkje opplæringa blir gitt av lærarutdanna lærarar.

Utdanningsforbundet vil arbeide for at bruken av personar utan lærarutdanning og dispensasjonar frå utdanningskrava blir innskjerpa i lov- og regelverk. Det skal vere tydelege kompetansekrav på alle nivå i utdanninga. Endringar i kompetansekrava skal ikkje gjelde for lærarar som allereie har godkjend lærarutdanning.

Utdanningsforbundet ønskjer vern av lærartittelen. Eit vern av lærartittelen kan medverke til at berre personar med fullført og bestått lærarutdanning kan kalle seg lærarar og utøve læraryrket. Det er behov for ei vidare utgreiing av korleis eit vern av yrkestittelen for lærarar i barnehage, skole og vaksenopplæring kan sikrast gjennom mogelege ordningar. Både prosessen og eventuelle ordningar må sikre god involvering og forankring i organisasjonen, og må ha legitimitet i lærarprofesjonen.

Rekruttering av lærarar for barn med samisk som morsmål er viktig. Mangel på samiskspråklege lærarar trugar undervisingstilbodet, og det trugar også eksistensen til samiske språk.

Kompetanseutvikling gjennom heile yrkesløpet

Alle nyutdanna lærarar skal få rettleiing frå kvalifiserte rettleiarar. Nytilsette leiarar skal få tilbod om rettleiing frå erfarne leiarar. Ein må setje av tid til rettleiinga, både for dei som rettleiar, nyutdanna lærarar og nytilsette leiarar.

Utdanningsforbundet meiner at vidareutdanning i heile yrkesløpet er eit viktig bidrag for å styrkje profesjonen. Nasjonale myndigheiter skal leggje til rette for vidareutdanning som dekkjer alle fag- og kunnskapsområde, og som når alle profesjonsutøvarar.

Etterutdanning skal vere ein rett og ei plikt for alle. Slik utdanning skal gi nødvendig fagleg oppdatering, både for kvar enkelt lærar og for kollegiet. Lærarprofesjonen, både leiarar og lærarar, skal ha ei aktiv rolle i å definere behov og vurdere kva for kompetansetiltak ein skal gjennomføre i kommunar og fylkeskommunar. Skole- og barnehageeigarar må oppfylle ansvaret dei har for å kartleggje kompetansebehov og leggje til rette for at alle profesjonsutøvarar skal få nødvendig etter- og vidareutdanning.

Dette inkluderer å sikre at lærarar med utdanning og yrkesbakgrunn frå andre land raskast mogeleg får nødvendig kompletterande utdanning for å bli godkjende som lærarar i Noreg.

Alle etter- og vidareutdanningstilbod må vere utforma gjennom samarbeid mellom lærarutdanningsmiljøa, profesjonen, arbeidslivet og myndigheitene.

Utdanningsforbundet skal bidra til å styrkje den praksisnære forskinga. Nær samanheng mellom praksisfeltet og utdanningsforskinga er viktig for at ein skal oppleve forskinga som relevant. Det krev at profesjonen blir involvert i forskings- og utviklingsarbeid. Gode mogelegheiter for forskings- og utviklingsarbeid kan vere med på å rekruttere fleire lærarutdannarar. Praksisnær forsking må få grunnfinansiering og ikkje vere avhengig av anbod eller konkurranse.

Utdanningssystemet treng fleire lærarar med doktorgrad. Gjennom å vidareutvikle nettstaden Utdanningsforskning.no skal vi bidra til at lærararbeidet i større grad byggjer på profesjonelt skjønn, erfaring, fagkunnskap og forsking.

Prinsipp for styring av utdanningssektoren

Nasjonal og lokal styring av utdanning må ha som formål å fremje likeverdig opplæring innanfor det breie samfunnsmandatet. Tillitsbasert styring og leiing skal støtte opp under det etiske og faglege handlingsrommet til profesjonen, og må  byggje på den norske arbeidslivsmodellen. Profesjonsfagleg innverknad blir utøvd gjennom medbestemming, direkte medverknad, andre former for formelt og  formelt partssamarbeid, i tillegg til politisk påverkingsarbeid på alle nivå.

Profesjonsfagleg innverknad blir utøvd gjennom medbestemming, direkte medverknad, andre former for formelt og uformelt partssamarbeid, i tillegg til politisk påverkingsarbeid på alle nivå.

Offentleg utdanning treng solide, føreseielege rammevilkår gjennom nasjonal styring av finansieringa, tydelege krav i lov- og regelverket og klar fordeling av oppgåver og ansvar. Føresegner om lov- og regelverk må følgjast for å sikre gode økonomiske rammevilkår i barnehagar og skolar. Lovgivinga må støtte opp under hovudavtalane og tariffavtalesystemet, mellom anna for å sikre medråderett og aktiv deltaking i utviklingsarbeid på arbeidsplassane. Det må alltid vere reell medråderett, uavhengig av korleis verksemda er organisert. Slik fremjar ein likeverdig utdanning på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Auka privatisering og kommersialisering gir mindre demokratisk styring og kontroll av utdanninga.

Nasjonal og lokal styring

Politiske ambisjonar på nasjonalt nivå må kunne la seg realisere på lokalt nivå. Derfor må vi heile tida vurdere balansen mellom det lokalpolitiske ansvaret og det
profesjonelle ansvaret. Tillitsvalde skal bidra med profesjonsfagleg kompetanse i avgjerdsprosessar på alle nivå. Lokale myndigheiter grip i for stor grad inn i avgjerder som bør liggje i profesjonsfellesskapet. Derfor må nasjonale myndigheiter
definere rammene for oppdraget. Det nasjonale regelverket må derfor leggje til rette for utøving av profesjonelt skjønn og profesjonsutvikling innanfrå.

Kommunar og fylkeskommunar må ha tilsette i administrasjonen med barnehage- og skolefagleg kompetanse, og dette må vere forankra i lovverket. Støttesystemet på statleg, fylkeskommunalt og kommunalt nivå skal vere godt bemanna av høgt kvalifiserte profesjonsutøvarar. Tilsette i støttesystema må ha nok tid og ressursar til arbeidet sitt, slik at barn, unge og vaksne får den hjelpa dei treng.

Utdanningsforbundet skal derfor arbeide for ei bemanningsnorm for fagstillingar i
PP-tenesta og for tydelege lovkrav til kompetanse hos dei tilsette. Lov- og regelverket må innrettast slik at det berre er pedagogiske vurderingar som blir lagde til grunn for å sikre retten til individuelt tilrettelagd opplæring og  spesialpedagogisk hjelp. Ei fagleg uavhengig PP-teneste er derfor nødvendig.

Normer for lærarressursar, ressursar til leiing og støttesystem, og krav til fysiske rammevilkår, treng regulering på nasjonalt nivå. Dei lovfesta bemannings- og lærarnormene i barnehage og skole må styrkjast, og profesjonsfellesskapet må utnytte mogelegheitene som ligg i desse normene.

Norm for bemanning i barnehagen må gjelde i heile opningstida og ved fråvær. Utdanningsforbundet skal arbeide for at minst 60 prosent av dei tilsette i barnehagen skal ha barnehagelærarutdanning, ved å styrkje barnehagelærarnorma
samtidig som grunnbemanninga reelt blir auka.

Utdanningsforbundet skal arbeide for ei lovregulering som sikrar barna rett til å tilhøyre ei barnegruppe, og som forhindrar store barnegrupper. Minstenorma for lærartettleik i grunnskolen må vidareførast, og Utdanningsforbundet skal arbeide for nasjonale reglar for talet på elevar per lærar i vidaregåande opplæring. Ei øvre grense for talet på elevar i klasser og grupper må regulerast i nasjonalt regelverk. Fylkeskommunen skal ha ansvar for vidaregåande opplæring.

Inntaksordningar må leggje til rette for likeverdige mogelegheiter for alle og fremje integrering og sosial utjamning. Inntaksordningar må i størst mogeleg grad gi alle elevar, ikkje berre dei med best karakterar, likeverdige mogelegheiter til å velje utdanningsprogram og skole ut frå evner og interesser. Staten skal framleis ha ansvar for dei samiske vidaregåande skolane, og desse landsdekkjande tilboda må synleggjerast i alle inntaksområda.

Utdanningsforbundet skal arbeide for at sanksjonar blir brukte som verkemiddel når myndigheiter eller arbeidsgivarar ikkje følgjer lov og forskrift. Statlege  tilsynsmyndigheiter skal ha ansvaret for å handheve sanksjonane.

Den norske arbeidslivsmodellen og påverknadskrafta til profesjonen

Utdanningsforbundet skal styrkje den norske arbeidslivsmodellen, som er basert på eit nært og tillitsfullt samarbeid mellom partane. Alle våre tillitsvalde er representantar for profesjonen, både i spørsmål av profesjonsfagleg karakter og i saker som gjeld arbeidsforholda til dei tilsette.

Tillitsvalde treng tid til å utøve vervet sitt. Derfor er det viktig å styrkje føresegner om tid og ressursar til tillitsvalde i hovudavtalane. Utdanningsforbundet skal arbeide for rett til avsett tid til tillitsvaldarbeid og full lønn ved skolering. Vi må utnytte kompetansen i profesjonen betre, både ved utforming av styringssystem, vurdering av kva som er relevant styringsinformasjon, og ved fortolking av innsamla informasjon.

Mål- og resultatstyring har over lang tid vore det gjeldande styringssystemet
i skole og barnehage. Dette har bidratt til standardisering og konkurranse, noko som snevrar inn formålet og samfunnsmandatet til barnehagen og skolen. Eit godt system for vurdering og eit kvalitetsomgrep for barnehage og skole må omfatte heile breidda i samfunnsmandatet og læreplanverket, støtte opp under arbeidet
til profesjonen og ha legitimitet hos leiarar og lærarar. Vurderingssystem må vere basert på tillit og ha refleksjon, læring og utvikling som mål.

Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling må bygge på eit breitt kunnskapsgrunnlag
der kunnskapen og erfaringane til profesjonen, relevant forsking, kvalitative data og informasjon om lokal kontekst inngår.

Rammefaktorar og lærarkompetanse må vere ein del av definisjonen av kva som er ein god barnehage og ein god skole. Godt samarbeid på alle nivå, inkludert partssamarbeid, god profesjonsleiing og profesjonsetiske vurderingar, er avgjerande komponentar i eit godt styringssystem.

Ideen om at kvalitetsutvikling i skolen kan styrast ovanfrå basert på nokre få, snevre og talfesta indikatorar, har vist seg å fungere dårleg i praksis. Dagens nasjonale kvalitetsvurderingssystem har store svakheiter. Systemet har negative bieffektar, samtidig som det er lite som tyder på at elevane lærer meir.

Derfor trengst det endringar slik at systemet i større grad kan gi nyttig informasjon til lærarar og bidra til fagleg og pedagogisk utvikling i praksisfeltet framfor  detaljstyring ovanfrå og dokumentasjon. Nasjonale prøver må avviklast. I staden bør det utviklast fleksible fagleg-pedagogiske verktøy som kan bli brukte i klasserommet på premissa til lærarar og elevar. Dette føreset at verktøya blir skreddarsydde til føremålet, og at dei kan brukast når det passar best for lærarar og lærarteam.

Offentleggjering og rangering er til hinder for god bruk av prøveresultat. Derfor må lærarane og skolen eige resultata, slik at dei ikkje lenger kan offentleggjerast og berre kan bli brukte i kvalitetsutvikling på premissa til lærarar og skolen.

Styringsutfordringane i utdanningssektoren har parallellar i andre delar av offentleg sektor og arbeidsliv. Vi skal ta ansvar for å utvikle alternativ til dagens styringspraksis og samarbeide breitt for å få gjennomslag for løysingar som er gyldige også utanfor utdanningssektoren.

Utdanningsleiing og partssamarbeid

Leiarar står i eit spenningsfelt mellom nasjonal styring og lokalt handlingsrom. Leiarar står for den nødvendige balansen mellom tillit og kontroll, handlingsrom og styring. Leiarstemma er ein viktig del av stemma til profesjonen. Leiarar har eit særskilt ansvar for fagleg og pedagogisk utvikling, og dei må derfor kunne leie utan detaljstyring. Lokale myndigheiter og private eigarar må involvere leiarar og tillitsvalde i utviklingsprosessar som handlar om verksemda deira og kan ikkje
utøves utenfra. God leiing krev at ein er til stades og kan ikkje utøves utenfra. Det skal derfor vere éin styrar i kvar barnehage og éin rektor ved kvar skole.

Ein bør vidareutvikle samarbeidet mellom leiarar og tillitsvalde, slik at partssamarbeidet blir ein fagleg ressurs. Utdanningsforbundet skal styrkje  samarbeidet mellom partane, mellom anna gjennom felles skolering, og vil arbeide for å få dette avtalefesta. Skoleringa av leiarar må utviklast vidare. Leiarar og tillitsvalde skal samarbeide om dei kollektive læringsprosessane i barnehagen og
skolen. Leiarar må også gi rom for det profesjonelle handlingsrommet til lærarane.

Styrarar, rektorar, leiarar i universitets- og høgskolesektoren og støttesystem må ha
rammevilkår som gjer det mogeleg å utøve fagleg og pedagogisk leiing, og
leiarar må bli møtte med forståing for det ansvaret dei har, og for kompleksiteten
som ligg i leiaroppdraget. Dette krev auka leiingsressursar i barnehage og skole.

Privatisering og kommersialisering

Velferdstenester skal ikkje vere handelsvare, verken nasjonalt eller internasjonalt. Utdanningsforbundet meiner at auka kommersialisering i utdanningssektoren svekkjer prinsippet om likeverdig opplæring.

Kommersielle aktørar og private interesser må ikkje få innverknad på utdanninga på folkevalde organ, lærarar, leiarar og andre profesjonsutøvarar sin kostnad. Utdanningsforbundet skal arbeide for å styrkje den offentlege styringa og kontrollen
med utdanningssektoren, og for at offentlege midlar og all foreldrebetaling kjem barn, elevar og studentar til gode. Lovregulering og føreseieleg finansiering av utdanning må leggje til rette for eit meir likeverdig tilbod.

Kvalitetskrav skal gjelde alle, uavhengig av eigarskap. Kommunar og fylkeskommunar må kunne stille vilkår til verksemder som får offentlege tilskot, og dei må ha forkjøpsrett ved sal av private barnehagar og skolar. Kommunar og fylkeskommunar må få høve til å avvise etablering av nye, private skolar. Inntaket til private vidaregåande skolar bør følgje inntaksdatoane til offentlege vidaregåande skolar.

Ytringskultur og kritisk tenking

Leiarar og lærarar må som borgarar kunne delta fritt i den offentlege debatten om utdanningspolitikk og kunne ytre seg om samfunnslivet elles. God utdanning avheng av at styrarar, skoleleiarar, barnehagelærarar, lærarar og andre profesjonsutøvarar gir uttrykk for faglege vurderingar av både gjeldande og føreslått politikk.

I utdanningssystemet, frå barnehage til universitet og høgskole, blir ein viktig del av grunnlaget for morgondagens demokrati skapt. Gjennom utdanning skal barnehagebarn, elevar og studentar utvikle seg til å bli engasjerte, reflekterte, kreative og kritiske samfunnsborgarar og arbeidstakarar. Lojaliteten til leiarar og lærarar ligg først og fremst hos barnehagebarn, elevar og studentar. Vi må utvikle ein kultur for ytring på arbeidsplassen og ein kultur for å melde frå om og handsame avvik.

Varsling er ein viktig del av ytringsfridomen. Vi har rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold og rammevilkår som skaper fagleg og etisk uforsvarlege tilstandar.

Varslarar må få eit sterkare vern, mellom anna gjennom at det blir etablert
eit nasjonalt varslingsombod. 

KS og arbeidsgivarane i utdanningssektoren

Arbeidsgivarane i utdanningssektoren har eit samfunnsansvar for å utvikle gode barnehagar og skolar. For å få betre samanheng mellom arbeidsgivarpolitikken og nasjonale mål for barnehagar og skolar må politikarane på kommune- og fylkesnivå
i større grad gjerast ansvarlege som arbeidsgivarar.

Lønn er eit viktig verkemiddel for at fleire vil utdanne seg til lærarar i barnehage og skole og bli verande i yrket. Det er avgjerande at KS og arbeidsgivarane i utdanningssektoren anerkjenner at lønna til lærarar i skoleverket ikkje har følgt den lønnsutviklinga som andre i kommunal sektor har hatt. Arbeidsgivarane må
også anerkjenne at lønnsnivået til barnehagelærarane er for lågt. Det er lærarane som har det faglege ansvaret for opplæring og undervisning av barn, unge og vaksne.

Berre lærarar er lærarar. Andre yrkesgrupper skal bidra til å oppfylle samfunnsoppdraget til barnehagen og skolen, men kan ikkje erstatte lærarane.

Berekraftig arbeidsliv

Samarbeidet mellom partane i arbeidslivet er fundamentet i den norske modellen og er avgjerande for eit godt og velfungerande arbeidsliv. Utdanningsforbundet vil arbeide for at partane saman skal skape eit arbeidsliv som bidrar til å oppnå
berekraftsmåla.

Lønnsutvikling og lønnsnivå

God utdanning krev godt kvalifiserte lærarar, lærarutdannarar, leiarar og tilsette i fagleg og administrative støttesystem. Utdanningsforbundet meiner lønn og arbeidsvilkår må støtte opp under ansvaret medlemmene våre har.

Å redusere lønnsforskjellane mellom tilsette med høgare utdanning i offentleg og privat sektor betyr å verdsetje kompetanse i offentleg sektor og å arbeide for likelønn. Samfunnet er ikkje tent med dagens lønnsforskjellar mellom høgt utdanna
i privat og offentleg sektor i høvesvis mannsdominerte og kvinnedominerte
yrkesgrupper. Å redusere lønnsforskjellane er dessutan eit viktig tiltak for å sikre samfunnet eit godt utdanningstilbod. Lågare lønnsnivå gjer det mindre attraktivt
å jobbe i offentleg sektor, og det kan føre til at det blir vanskelegare å rekruttere til utdanningssektoren. Dette vil kunne svekkje kvaliteten på velferdstenestene.

Frontfagsmodellen skal, i tillegg til å sikre dei konkurranseutsette næringane i privat sektor, også sikre likeverdig lønn og likeverdige mogelegheiter for å rekruttere og behalde nødvendig kompetanse i både offentleg og privat sektor. Intensjonen
i frontfagsmodellen må etterlevast, og det er nødvendig med ei anna praktisering av modellen overfor offentleg tilsette. Skal legitimiteten til frontfagsmodellen ivaretakast, må ikkje måten modellen blir praktisert på, bidra til å halde lønnsnivået til grupper med høgare utdanning i offentleg sektor nede.

Lønnsnivået for lærarar i barnehage og skole er for lågt samanlikna med andre yrkesgrupper med tilsvarande utdanningsnivå. I barnehagen må utteljing for vidareutdanning både formaliserast og styrkjast. Lærarane i skoleverket har gjennom mange år hatt ei svakare lønnsutvikling enn resten av samfunnet, og det
har ført til eit lågt lønnsnivå. Ein må derfor greie ut om og vurdere nye tariffpolitiske verkemiddel for å stoppe mindrelønnsutviklinga for undervisningsgruppene i skoleverket, og for å stoppe kompetanseflukta frå barnehagane.

Eventuelle nye tariffpolitiske verkemiddel skal forankrast i organisasjonen før dei kan takast i bruk. For å rekruttere og halde på yrkesfaglærarar må skolane kunne konkurrere med lønnsnivået i private verksemder. Yrkesfaglærarar må få lønnsmessig utteljing for kompetanseutvikling, relevant fagbrev og for praktisk erfaring frå yrkesfaga dei underviser i. I tillegg må jobbtryggleiken bli betre. Dette kan ein få til gjennom meir langsiktig dimensjonering av opplæringstilbodet på yrkesfag.

Lønnsnivået for lektorar, førstestillingar og stipendiatar i universitets- og høgskolesektoren er lågt, og desse har hatt lågare lønnsutvikling enn gjennomsnittet i staten og i resten av samfunnet. Lønnsauke må til for å rekruttere og halde på lærarutdannarar med solid kunnskap og erfaring frå lærarkvardagen.For å kunne rekruttere dei beste lærarutdannarane, må lønnsnivået ved universitet og høgskolar hevast til same nivå som samanliknbare stillingar i offentleg sektor, og det må vere konkurransedyktig med nivået i privat sektor.

Det er nødvendig med betre lønnsmessig utteljing for medlemmer i fagleg og administrativt støttesystem. Utdanningsforbundet skal arbeide for at det utviklast sentrale føringar for lønnsutvikling basert på utdanning, kompetanse og ansiennitet
for denne medlemsgruppa. Leiarar i skole og barnehage har dei seinare åra fått meir ansvar, og rolla har blitt meir kompleks. Leiarlønn skal samsvare med leiaransvaret, kompetansen, storleiken og kompleksiteten på den verksemda ein leier. Leiarlønna skal vere høgare enn lønna som leiaren ville hatt krav på i ei fagstilling, inkludert faste og variable tillegg, og vere høgare enn lønna til dei ein er sett til å leie.

Sentral og lokal lønnsdanning

Utdanningsforbundet meiner at sentral lønnsdanning skal vere berebjelken ved fastsetting av lønn for lærarprofesjonen. Lokal lønnsdanning svekkjer betydninga av
sentrale oppgjer, og ein må alltid ta samanhengen mellom desse med i vurderinga i bruk av ulike verkemiddel. Prosentvise generelle tillegg og sentrale lønnsjusteringar for stillingsgrupper med høgare utdanning er hovudprioriteten vår. Vi må ha eit
lønnssystem som byggjer på utdanning, kompetanse og ansvar. Alle medlemmene våre må få utteljing for formell kompetanse.

Utdanningsforbundet skal jobbe for at barnehagelærarane får eit sentralt og føreseieleg garantilønnssystem som sikrar utteljing for vidareutdanning.

Utdanningsforbundet vil arbeide mot at det i sentrale oppgjer blir sett av midlar til lokale pott-forhandlingar. Vi er imot forhandlingar om individuelle lønnstillegg som er baserte på resultat og prestasjonar. Vi skal vareta medlemmene sine lønnsinteresser lokalt, og vi skal fremje og støtte lønnskrav når medlemmer har
gjennomført etter- og vidareutdanning, når det er vanskeleg å rekruttere
og halde på tilsette og når det er gjennomført endringar i arbeids- eller
ansvarsområdet for stillingar.

Utdanningsforbundet skal alltid prioritere at lønnstillegg er kollektive, og
skal basere seg på objektive kriterium som blir oppfatta som rettferdige, føreseielege, legitime og mogelege å etterprøve. Kriteria for lønnstillegg
skal bidra til å fremje fagleg og profesjonell utvikling. Tvistereglane i hovudtariffavtalane, spesielt dei som gjeld lokal lønn, må bli styrkt.

Mange barnehagebarn og elevar får i dag ikkje den opplæringa dei har krav på, fordi det manglar kvalifisert personale. Skal dette endrast, må rekrutteringa til læraryrka styrkast, samstundes som lærarar og leiarar må ønskje å bli verande i jobben. For å oppnå dette må lønns- og arbeidsvilkåra bli betre. Sikring av lærarutdanna lærarar til alle barnehagebarn og elevar kan ikkje løysast gjennom lokal lønnspolitikk.

Lønn er viktig for å sikre rekruttering til yrket, og lønnsheving skal som hovudregel gjerast gjennom kollektive avtalar og omfatte alle. Det må stillast strengare krav til
kommunar som ikkje klarer å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, om at også andre verkemiddel knytte til arbeidsvilkår blir tekne i bruk.

Tariffavtalar ved alle skolar og barnehagar

Eit organisert og regulert arbeidsliv er kjernen i den norske arbeidslivsmodellen.
Utdanningsforbundet arbeider for at alle medlemmer skal vere omfatta av ein tariffavtale. Tilsette i private barnehagar og skolar må ha ein lovfesta rett til lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarande offentlege barnehagar og skolar, og ha tariffavtalar som sikrar dette.

Finansieringa av private barnehagar og skolar må sikre at slike vilkår kan bli oppfylte. Pensjonsordningar med likeverdige vilkår som i offentleg sektor skal inngå i tariffavtalane våre i privat sektor.

Arbeidstid

Utdanningsforbundet har som mål at sentrale, kollektive arbeidstidsavtalar i barnehage, skole og høgare utdanning blir betre. Medlemmene våre opplever eit aukande press med tanke på kor mange oppgåver dei må løyse i arbeidstida. Dei opplever at leiar- og lærarrolla er blitt meir kompleks. Meir tid til for- og etterarbeid,
pedagogisk leiing, forsking, utvikling og fagleg ajourføring gir betre utdanning for barnehagebarn, elevar og studentar. Lærarane må få større påverknad på bruken og
organiseringa av arbeidstida og det kollektive arbeidet. Arbeidstidsavtalane
skal gi større handlingsrom for kvar enkelt lærar, og tid til samarbeid, erfarings- og kunnskapsdeling i heile profesjonsfellesskapet.

Arbeidstidsavtalar skal sikre vern mot for høg arbeidsbelasting, gi kvar enkelt profesjonelt handlingsrom, verke helsefremjande og bidra til eit inkluderande arbeidsliv.

Fordi krava til barnehagelærarar har auka, må dei sikrast meir tid til for- og etterarbeid. Denne tida må kvar enkelt lærar få disponere. I tillegg må dei få tid til fagleg samarbeid med kollegaer. Tid til kompetanseheving må liggje innanfor
ordinær arbeidstid. Utdanningsforbundet skal jobbe for å få på plass gode livsfasetiltak i arbeidstidsavtalane for barnehage.

Utdanningsforbundet skal ta initiativ i eigen organisasjon til å utvikle alternativ for organisering av arbeidstida, med mål om å få til ein arbeidstidsavtale for barnehagelærarar som møter behova i barnehagane i framtida.

Utdanningsforbundet arbeider for at lærarane i skolen skal få reduserte årsrammer for undervising, og for å forhindre auka binding av arbeidstida. Årsrammene generelt må ikkje føre til ein dårleg arbeidssituasjon, og lærarane må ha meir tid til for- og etterarbeid. Kjerneoppgåvene er å førebu og gjennomføre undervising, og å utføre nødvendig etterarbeid. Tilstrekkeleg tid er ein føresetnad for å kunne utføre
kjerneoppgåvene på ein god måte. Arbeidsåret til lærarane må basere seg på elevane sitt skoleår. Det skal vere samsvar mellom undervisningstimane lærar får i eit fag og minstetimetalet i faga som elevane har. Det vil forhindre at elevane mistar opplæringstimar, og bidra til at lærarane får betre høve til å følgje opp elevane. Dette er spesielt viktig i faget yrkesfagleg fordjuping, der bortfallet av timar er
størst.

Kontaktlærarar har ei sentral rolle i skolen, og oppgåvene dei utfører, er viktige for at elevane skal kunne lykkast. Tidsressursen til kontaktlærarane må aukast, og dei må få redusert årsrammene sine for undervising. Ein må også sikre tidsressurs til sosiallærarar og sosialpedagogiske tenester, også på barnetrinnet. Gjennom å styrkje laget rundt leiarane skal Utdanningsforbundet jobbe for at arbeidstida til leiarane er forsvarleg. Arbeidstidsavtalar skal sikre vern mot for høg  arbeidsbelastning og gi den enkelte eit profesjonelt handlingsrom.

Kvaliteten i vaksenopplæringstilbodet etter integreringslova og opplæringslova må sikrast. Mellom anna må alle elevar i vaksenopplæringa få rett til kontaktlærar og rådgivar på staden. Utdanningsforbundet skal arbeide for gode lønns- og  arbeidsvilkår for alle lærarane i vaksenopplæringa, både i kommune og fylkeskommune.

Alle vitskapeleg tilsette ved universitet og høgskolar må sikrast til forsking, utviklingsarbeid og kompetanseheving.

Livsfasetilpassa arbeidsliv

Utdanningsforbundet skal jobbe for å styrkje skiljet mellom arbeid og fritid.
Utdanningsforbundet vil arbeide for eit livsfasetilpassa arbeidsliv som varetar balanse mellom yrkesliv, familieliv og fritid i dei ulike fasane i livet. Dette krev ein personalpolitikk som gir rom for tilpassingar for den enkelte arbeidstakar. Gode kollektive  arbeidstidsavtalar som inkluderer tiltak i ulike fasar av yrkeslivet, vil vere eit viktig element i eit livsfasetilpassa arbeidsliv.

Utdanningsforbundet skal ta initiativ til å utvikle tiltak for god livsfasepolitikk i utdanningssektoren.

Arbeidsmiljø

Utdanningsforbundet vil arbeide for eit helsefremjande arbeidsmiljø. Utdanningsforbundet meiner at det som kjenneteiknar eit helsefremjande
arbeidsmiljø, er mogelegheita for fagleg autonomi, meistring, samarbeid og læring. Eit helsefremjande arbeidsmiljø har balanse mellom krav og forventingar på den eine sida og profesjonelt handlingsrom på den andre. Eit godt utdanningstilbod krev eit arbeidsmiljø som verkar positivt på helsa og jobbengasjementet til lærarane.

Helsefremjande og førebyggjande arbeidsmiljø føreset at ein arbeider systematisk med helse, miljø og sikkerheit (HMS) på kvar enkelt arbeidsplass. Dagens HMS-reglar og yrkesskadelovgiving er i for lita grad tilpassa offentleg sektor, der mange
får langsiktige og stressrelaterte belastingsskader. Utdanningsforbundet vil arbeide for at lovverket skal gi sterkare forpliktingar og økonomiske insentiv for arbeidsgivarar til å ta hand om dei arbeidsmiljøutfordringane som pregar utdanningssektoren.

Utdanning speler ei viktig rolle i arbeidet med å byggje og ta vare på demokratisk beredskap i befolkninga. Barn og elevar har behov for leik og læring også i  krisesituasjonar.

Utdanningsforbundet må krevje at partssamarbeidet blir halde ved lag under kriseberedskap, og at lærarar og leiarar er sikra eit fullt forsvarleg arbeidsmiljø og kompensasjon for meirarbeid.

Intensjonsavtalen om eit meir inkluderande arbeidsliv (IA-avtalen) skal forlengjast og forsterkast, og han gjeld for alle arbeidsplassar. Utdanningsforbundet vil arbeide for at arbeidsplassane skal ta avtalen aktivt i bruk, og for at dei tillitsvalde er kjende med og tek del i arbeidet på arbeidsplassnivå. IA-avtalen skal ha målretta innsats mot spesifikke sektorar og bransjar, og barnehagesektoren er vald ut til å vere ein av dei. Utdanningsforbundet vil gjennom partssamarbeidet vere med på å bidra til å finne tiltak som kan redusere høgt sjukefråvær og låg avgangsalder i barnehagane. Tiltak ein bør diskutere, er organiseringa av arbeidet, seniortiltak, særaldersgrense, storleiken på barnegruppene, forsterka barnehagelærarnorm og auka bemanning.

Tilsette må vere beskytta mot vald og trugslar om vald og mobbing og grovt krenkande åtferd og ordbruk både i arbeidssituasjonen og i digitale medium. Utdanningsforbundet vil intensivere arbeidet for at sentrale myndigheiter og arbeidsgivarar skal ta eit heilskapleg ansvar for å førebyggje, handtere og følgje opp denne typen hendingar.

Ein god ytringskultur der ein tek tak i problem på eit tidleg tidspunkt, er avgjerande for å motverke konfliktar og varslingssaker på arbeidsplassen. Arbeidsplassane må ha gode rutinar og kultur for å kunne seie ifrå om kritikkverdige forhold.

Utdanningsforbundet vil løfte fram kor viktig det er å seie frå når arbeidsmiljø og
rammevilkår ikkje er forsvarlege. Vi vil arbeide for at medlemmene våre og dei tillitsvalde blir sette i stand til å forstå og bruke avviks- og forbetringssystema
på ein tenleg måte. Utdanningsforbundet er oppteke av at arbeidsmiljøet til lærarane og det psykososiale miljøet til barnehagebarna og elevane heng saman.
Derfor må vi klare å utvikle gode psykososiale miljø for barnehagebarn og elevar samtidig som arbeidsmiljøet og rettstryggleiken til lærarane blir ivareteke.

Lærarar må sikrast innsyn og kontradiksjon i klagesaker dei får retta mot seg. Dette føreset eit godt lov- og regelverk, og ein god praksis.

Lærarar, leiarar, barn, elevar og studentar må ha eit godt fysisk arbeidsmiljø. Mange har ikkje det i dag, og dette går ut over helse, trivsel og læringsutbytte. Derfor
treng ein investeringar i barnehagar, klasserom, andre læringsarenaer og kontorarbeidsplassar.

Utdanningsforbundet skal arbeide for at arbeidsgivarane sikrar at dei tilsette har
nødvendig teknisk utstyr og tilgang. Arbeidsmiljølova må sikre arbeidstakarane
heile og faste stillingar. Det gir kvar enkelt tryggleik og ein meir føreseieleg kvardag.

Mellombelse tilsetjingar svekkjer det organiserte arbeidslivet som heilskap og fører til stor usikkerheit for lønns- og arbeidsvilkår for kvar enkelt. Utdanningsforbundet ønskjer ei avvikling av bemanningsbyrå.

For å kunne følgje opp arbeidsmiljøarbeidet må medlemmene vere godt informerte, og dei tillitsvalde og verneomboda må vere godt skolerte. Utdanningsforbundet må jobbe for å styrkje vernetenesta som en sentral part i partssamarbeidet og det
førebyggjande arbeidsmiljøarbeidet lokalt, regionalt og nasjonalt. Utdanningsforbundet må ha gode rutinar for oppfølging av saker som handlar om arbeidsmiljøet til medlemmer og tillitsvalde.

Pensjon

Pensjonsordningane må sikre det økonomiske grunnlaget for ein trygg og verdig alderdom for alle. Tenestepensjonsordningane må vere kollektive, solidariske, trygge, føreseielege og kjønnsnøytrale, og dei må vare livet ut. Der tenestepensjonsordninga og AFP ikkje er lovfesta, skal ordninga vere ein del av tariffavtalen. Fellesordninga for AFP bør utvidast slik at Utdanningsforbundet kan få
tilgang på dei avtaleområda der vi ikkje får det i dag.

Utdanningsforbundet skal arbeide for at sensorgodtgjering blir pensjonsgivande. Helsefremjande arbeidsmiljø og seniorpolitiske tiltak er viktige for at fleire skal kunne ha reell mogelegheit til å jobbe lenger. Samtidig er det viktig at Utdanningsforbundet arbeider for ei reell mogelegheit for tidlegpensjon for
alle som treng det. Medlemmer som er uføre i lågare grad enn 50 prosent
med yting frå ei pensjonskasse, må få ytinga frå pensjonskassa som ein
del av berekningsgrunnlaget frå NAV dersom dei seinare blir over 50 prosent uføre. Det må etablerast gode uførepensjonsordningar i alle tariffområde.

Utdanningsforbundet vil arbeide for at løpande pensjonar ikkje blir underregulerte, og at arbeidstakarorganisasjonane får forhandlingsrett i trygdeoppgjeret. Som følgje av at Stortinget innførte pensjonsreforma, med omlegging av folketrygda og levealdersjustering, må alle stå lenger i jobb for å få same pensjonsnivå som tidlegare.

Partane i arbeidslivet blei i 2018 einige om ein ny offentleg tenestepensjon som er tilpassa folketrygda. Utdanningsforbundet vil jobbe for at særaldersreglane også skal omfatte barnehagelærarane. Utdanningsforbundet skal arbeide for å avgrense
effekten av levealdersjusteringa, og ei evaluering av den. Levealdersjusteringa
av pensjonane har svært uheldige konsekvensar for mange arbeidstakarar, mellom anna svært mange av Utdanningsforbundets medlemmer, og den må fjernast.

Utdanningsforbundet vil jobbe for at pensjonsalderen i Noreg ikkje blir heva.

Solidaritet, makt og innflytelse

Den grunnleggjande ideen til fagrørsla er at vi representerer eit solidarisk fellesskap som gir makt til å vareta medlemmene sine interesser som arbeidstakarar og
profesjonsutøvarar, både kollektivt og individuelt. Ein føresetnad for denne styrken er engasjerte og mobiliserte medlemmer og tillitsvalde, som deltek aktivt i ulike forum, bidrar til diskusjonar og utviklar Utdanningsforbundet sin politikk og
posisjon. Politikken og aktivitetane til organisasjonen skal basere seg på interessene og engasjementet til medlemmene.

For å oppretthalde og utvikle slagkrafta til Utdanningsforbundet vil vi arbeide for å styrkje fagforeiningsmedvitet. I dette arbeidet er godt skolerte tillitsvalde og leiarar avgjerande for at medlemmene skal få kunnskap som er nødvendig for å følgje lov- og avtaleverk.

Utdanningsforbundet skal arbeide for kontinuerleg medlemsvekst, med særleg vekt på studentar, unge, nytilsette og på område der vi har stor konkurranse om medlemmer. Utdanningsforbundet skal vere det opplagde fagforeiningsalternativet for lærarar i heile utdanningsløpet. Dette oppnår vi gjennom vårt samordna arbeid med medlemskap og medlemsvekst i heile organisasjonen, og i samarbeid med Pedagogstudentane.

Det å ha ein tillitsvald som er til stades og ein aktiv klubb på arbeidsplassen, har stor verdi for medlemmene. Utdanningsforbundet vil arbeide vidare for å rekruttere tillitsvalde på alle arbeidsplassar der det finst medlemmer, og vi vil bidra til å styrkje klubben som ein arena for å diskutere saker som er viktige for medlemmene.

Utdanningsforbundet må arbeide for at organisasjonen på alle nivå speglar det kulturelle mangfaldet i medlemsmassen. Vi må jobbe målretta for å rekruttere medlemmer og tillitsvalde med ulik bakgrunn. På den måten styrkjer vi organisasjonen og Utdanningsforbundet sin posisjon som det naturlege valet for alle lærarar som vil fagorganisere seg. Lærarar som kjem til Noreg frå andre land skal raskt bli inviterte og inkluderte i organisasjonsfellesskapet vårt.

Utdanningsforbundet vil halde fram med å byggje sterke alliansar og samarbeide for å styrkje fagrørsla lokalt, nasjonalt og internasjonalt. På hovudorganisasjonsnivå vil Utdanningsforbundet styrkje samarbeidet med fagforeiningar for profesjonar med samfunnsoppdrag i og for offentleg sektor. Samarbeidet skal vere med på å auke anerkjenninga av den rolla og betydninga som profesjonane og fagforeiningane har i samfunnet. Vidare skal samarbeidet styrkje gjennomslagskrafta til profesjonane i utdannings-, arbeidslivs- og samfunnspolitikken, og bidra til å bevare og utvikle offentlege velferdstenester.

Utdanningsforbundet vil styrkje rolla til fagrørsla og profesjonane i den berekraftige omstillinga.

Ei brei organisering av medlemmer

Utdanningsforbundet famnar breitt og har som ambisjon å halde på denne breidda. Organiseringa og politikken vår må ta på alvor at medlemmene representerer ulike arbeidsfelt med ulike utfordringar. Utdanningsforbundet skal vidareutvikle strategiar for å ta vare på og synleggjere mangfaldet hos medlemmene, både når det gjeld utdanning, arbeidsstad og tariffområde. Samtidig skal det særeigne ved dei enkelte medlemsområda kome tydeleg til uttrykk og bli vareteke på alle nivå i organisasjonen, med ei klar ansvarsfordeling. Vi vil vidareutvikle praksis og møteplassar slik at medlemmene, saman med tillitsvalde, kan engasjere seg og delta aktivt i forbundet sitt arbeid med faglege, arbeidslivs- og profesjonsrelaterte spørsmål. Gjennom arbeidet med universell utforming skal vi leggje til rette for at fleire får betre høve til å delta og engasjere seg i organisasjonen. Utdanningsforbundet skal vidareutvikle bruken av digitale møteplassar og verktøy.

Utdanningsforbundet er den største fagforeininga for leiarar i utdanningssektoren. At leiarar og lærarar er organiserte saman, gir styrke til det profesjonsfaglege fellesskapet og auka legitimitet til Utdanningsforbundet som arbeidstakar- og profesjonsorganisasjon. Leiarar skal oppleve medlemskapet sitt i  Utdanningsforbundet som attraktivt, både som arbeidstakarar og som leiarar. Vi vil vidareføre satsinga på leiarar, sikre god representasjon på alle nivå i organisasjonen og vidareutvikle demokratiske og faglege arenaer for leiarmedlemmene.

Pensjonistane er ei veksande gruppe som utgjer ein betydeleg fagleg og organisasjonsmessig ressurs for Utdanningsforbundet. Det er mogeleg for pensjonistmedlemmer å representere på alle nivå i organisasjonen ved ordinære val og gjennom ordninga med pensjonistråd.

Tillitsvalde i Utdanningsforbundet

Det er dei tillitsvalde i Utdanningsforbundet som fremjar medlemmene sine interesser og realiserer politikken vår. Dei tillitsvalde skal utøve verva sine med høgt etisk medvit og god kjennskap til forbundet sine verdiar og prinsipp.

Alle tillitsvalde på alle nivå skal vere ein del av ei kontinuerleg og systematisk kompetanseutvikling. Utdanningsforbundet må sikre at alle tillitsvalde i organisasjonen får nødvendig opplæring og oppfølging for å vareta oppgåvene som følgjer med vervet. Utdanningsforbundet vil arbeide for å vidareutvikle ulike møteplassar, arenaer og nettverk for tillitsvalde innanfor alle dei ulike avtaleområda.

Medlemmene møter Utdanningsforbundet først og fremst gjennom tillitsvalde på arbeidsplassen. Derfor er det viktig at organisasjonen byggjer opp om arbeidsplasstillitsvalde og gir støtte til klubbarbeidet. Vi skal arbeide for å sikre retten til å ha ein tillitsvald til stades på alle arbeidsplassar der vi har medlemmer. Hovudtillitsvalde og lokallagstillitsvalde er dei næraste til å følgje opp arbeidsplassnivået. Organisasjonen skal ta vare på alle medlemmer og klubbar på ein likeverdig og god måte. Gjennom prosessane i organisasjonen skal Utdanningsforbundet stadig søkje etter betre måtar å styrkje det lokale arbeidet.

Demokrati og medråderett har lang tradisjon i det norske arbeidslivet. Utdanningsforbundet har mange avtaletillitsvalde, og gjennom partssamarbeidet i kvar enkelt verksemd har dei ei helt sentral rolle i dette. Med ei aukande desentralisering av fullmakter til å avgjere viktige spørsmål, må vi sørgje for at våre tillitsvalde har riktig kompetanse og gode rammevilkår for å kunne vere ein sterk part i prosessar for medråderett og i politisk påverkingsarbeid.

Forbundet vil arbeide for at det er tillitsvalde på alle avgjerdsnivå, uavhengig av kva for organisering og styringsform verksemda har, anten det gjeld offentlege eller private tariffområde. Utdanningsforbundet må sikre organisatorisk tilhøyrsle for og oppfølging av tillitsvalde som har ansvar for medlemmer på tvers av fylke og kommunar. Vi må også sikre at dei tillitsvalde er representerte i alle forhandlingsdelegasjonar. Éin sentralstyrerepresentant skal ha eit spesifikt ansvar for dei ulike tariffområda vi har medlemmer i.

Organisasjonsutvikling og medlemsdemokrati

Aktiv deltaking i politikkutviklinga er med på å sikre eigarskap til avgjerdene. Spesielt viktig er det at den demokratiske samhandlinga mellom sentral-, fylkes- og lokalplan i organisasjonen baserer seg på tydeleg medlemsforankring. Utforming av politikk må skje gjennom dialog og meiningsbryting i alle delar av Utdanningsforbundet. Tillitsvaldes involvering i politikkutvikling, medlemsstøtte og  tillitsvaldopplæring, er ein styrke i alle delar av Utdanningsforbundet. Det er eit mål for neste landsmøteperiode å sikre at gjensidig informasjon, dialog og samhandling mellom dei ulike ledda i organisasjonen blir styrkte.

Det er gjennom heilskapleg strategisk arbeid at Utdanningsforbundet blir sterkast. Mellom anna skal vedtak frå landsmøtet og påfølgjande strategiske planar vere førande for heile organisasjonen. Målet er samordna innsats og stor evne til å påverke avgjerder og oppnå resultat på alle nivå. Utdanningsforbundet skal vidareutvikle bruken av den strategiske planen som ein felles organisatorisk reiskap og styrkje påverknadsarbeidet i heile organisasjonen. Kontaktforuma speglar dei fem medlemsgruppene i forbundet og synleggjer ulike medlemsinteresser.

Leiarrådet har eit særskilt ansvar for å fremje interessene til leiarane på tvers av medlemsgruppene. Tillitsvalde i kontaktforum, utval og råd kan vareta medlemsperspektivet gjennom nettverk, kurs, møteplassar og samlingar. Vi vil vidareutvikle bruken av slike arenaer, for å inkludere og mobilisere ulike grupper av
medlemmer og tillitsvalde. Skal Utdanningsforbundet kunne utnytte potensialet sitt og få gjennomslagskraft både på lokale, regionale og nasjonale arenaer, må
organisasjonsstrukturen og tillitsvaldapparatet til forbundet vere tilpassa arbeidsgivarsida og dei politiske strukturane. Samtidig skal vi jobbe for å leggje organiseringa til rette for tillitsvalde som har ansvar på tvers av fleire fylke, som hovudtillitsvalde i nasjonale barnehagekjeder og tillitsvalde på regionale universitet og høgskolar.

For å rekruttere og behalde medlemmer i statleg tariffområde, og i universitets- og høgskolesektoren spesielt, skal Utdanningsforbundet vidareutvikle og synleggjere relevant informasjon som blir retta direkte mot medlemmer og tillitsvalde.

Utdanningsforbundet skal i perioden utarbeide ein heilskapleg strategi for å ta vare på medlemmer og tillitsvalde innanfor private og statlege tariffområde. Alle nivå i
organisasjonen skal vere involverte.

Organisasjonen i møte med omgjevnader i endring

Utdanningsforbundet skal vere ein offensiv organisasjon med evne til å møte nye utfordringar. Det er eit mål å styrkje det internasjonale perspektivet i arbeidet til Utdanningsforbundet på alle politikkområde. Gjennom informasjon og involvering
vil vi bidra til auka debatt og engasjement på alle nivå i organisasjonen. Vi skal tenkje framtidsretta i møte med teknologisk utvikling og eit arbeidsliv i stadig endring.

Vi må styrkje arbeidet med berekraftig utvikling og redusere utsleppa av klimagassar i eigen organisasjon. Utdanningsforbundet skal vidareutvikle strategiane og tiltaka sine i arbeidet for likestilling, inkludering og mangfald. Utdanningsforbundet skal setje i gang eit arbeid for å gjere medlemmer og tillitsvalde på alle nivå i organisasjonen i stand til å følgje opp ansvaret som forbundet og lærarprofesjonen har for å følgje opp rapporten frå Sannings- og
forsoningskommisjonen. Dette vil mellom anna krevje auka kunnskap om perspektiva til dei samiske, kvenske og skogfinske folkegruppene og utfordringane dei opplever knytt til kultur, språk og tilhøyrsle. Som fagforeining må vi møte nye generasjonar med ei haldning som gir positive forventningar til det å handle kollektivt og solidarisk.