Forhandlingene i årets hovedtariffoppgjør i kommunesektoren startet mandag i Kommunenes hus i Oslo.

Etter flere år med reallønnsnedgang er det et tydelig krav fra Unio kommune i år om at denne trenden må snus i årets oppgjør.

– Lønnsoppgjøret må sikre en klar reallønnsvekst. Reallønnsnedgangen kan ikke fortsette. Det må lønne seg bedre å ta høyere utdanning og jobbe i kommunene enn i dag, sier forhandlingsleder Geir Røsvoll i Unio kommune, som forhandler for over 140.000 ansatte med høyere utdanning i kommunene. 

Dette er Unios viktigste krav:

• Reallønnsvekst til alle, med en prioritering av de med mer enn fire års utdanning, og de med lang ansiennitet.
• Utredning av eget kapittel eller hovedtariffavtale for lærere i grunnskole og videregående skole.
• Krav til endringer i hovedtariffavtalen som bidrar til at kommunesektoren er en attraktiv arbeidsplass for ansatte med høyere utdanning, og som fremmer sterke fagmiljøer, gir reelle muligheter for utdanning og kompetanseutvikling og som gir lønnsmessig uttelling.

Her kan du se hele Unios første krav.

Unio vil komme tilbake til mer konkrete krav i løpet av forhandlingene.

Store rekrutteringsutfordringer

For Unio kommune er det viktig at medlemmene får mer å rutte med enn de har fått de siste årene. Samtidig er det store utfordringer med å rekruttere og beholde ansatte med høyere utdanning i kommunene, spesielt innen helse og utdanning. 

– Der er situasjonen prekær. Over 17.000 ansatte står i landets klasserom og underviser våre elever uten å ha lærerutdanning. Samtidig står hver tredje plass ledig på lærerutdanningene. Innen helse mangler vi godt over 5000 sykepleiere.

– Med slike tall er det ikke mulig for kommunene å tilby de velferdstjenestene innbyggerne forventer å få. Det er alvorlig. KS har et ansvar for å tilby lønns- og arbeidsvilkår som gjør det attraktivt for unge å velge yrker innen helse, omsorg og utdanning i kommunene. Lønnsoppgjøret må derfor bidra til å løse disse utfordringene, sier Røsvoll.

Må tette lønnsgapet

Vi ser nå store forskjeller i lønnsnivå mellom kommunalt og privat ansatte med like lang utdanning. Ansatte med inntil fire års høyere utdanning, som blant annet sykepleiere, barnehagelærere og adjunkter, tjener nesten 200.000 mindre enn de med tilsvarende utdanning i industrien.

For lærere i skolen med mer enn fire års utdanning er differansen til ansatte i industrien med samme utdanningsnivå på over 300.000 kroner.

– Slik kan det ikke fortsette dersom vi vil at folk med høyere utdanning skal velge å jobbe i kommunesektoren. Vi må tette lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor. Både lønnsnivået og lønnsutviklingen for universitets- og høgskoleutdannede må bidra til at unge velger å utdanne seg til kommunens velferdsyrker og bli der, mener Røsvoll, og sier videre:

– Behovene i kommunesektoren viser at det er gode grunner til at vi har ambisjoner om en høyere ramme enn frontfaget. Samtidig vil det for Unio kommune være svært viktig hvordan pengene fordeles, understreker han.

Krever utredning av egne lønnsforhandlinger for lærerne

Lærerne i skoleverket har hatt en dårligere lønnsvekst over tid enn andre grupper i kommunesektoren. Derfor vil Unio kommune fortsatt prioritere disse gruppene, slik vi har gjort i de siste oppgjørene. I fjorårets oppgjør så vi en liten bedring, men:
– For at vi skal få en reell endring, holder det ikke med en liten prioritering i ett oppgjør. Som jeg har sagt mange ganger siden i fjor, en svale gjør ingen sommer, sier Røsvoll.

Parallelt med dette krever Unio også en utredning av et eget kapittel eller hovedtariffavtale for lærerne i skoleverket. Lærerne har vært lønnstapere over tid, og vi ønsker derfor å se på muligheten for å løfte ut lærerne slik at dette ikke fortsetter. På den måten kan vi føre egne lønnsforhandlinger for denne gruppen, men med en lik ramme og lønnsmasse som for de øvrige ansatte i kommunesektoren som er omfattet av de sentrale forhandlingene. 

Unio fremmer også krav om at arbeidsgiver må erkjenne behovet for nødvendig arbeidsantrekk av hensyn til de ansattes arbeidsmiljø.